1. Kongebok 19:1–21
19 Så fortalte Ạkab+ Jẹsabel+ alt det Elịa hadde gjort, og alt om hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.+
2 Da sendte Jẹsabel et sendebud til Elịa og sa: «Måtte gudene* gjøre slik,+ og måtte de slik føye mer til,+ om jeg ikke i morgen på denne tid gjør din sjel lik enhver av deres sjeler!»
3 Og han ble redd.* Derfor brøt han opp og begav seg i vei for sin sjels* skyld+ og kom til Bẹ’er-Sjẹba,+ som hører til Juda.+ Så lot han tjeneren sin bli igjen der.
4 Og selv gikk han en dagsreise inn i ødemarken, og langt om lenge kom han og satte seg under en gyvelbusk.+ Og han begynte å be om at hans sjel måtte dø, og å si: «Det er nok! Ta nå min sjel bort,+ Jehova, for jeg er ikke bedre enn mine forfedre.»
5 Til slutt la han seg ned og sovnet under gyvelbusken.+ Men se, nå rørte+ en engel+ ved ham. Så sa han til ham: «Reis deg, spis!»
6 Da han så opp, se, da var det ved hodet hans en rund kake+ på noen glødende steiner og en krukke med vann. Og han begynte å spise og drikke, og deretter la han seg ned igjen.
7 Senere kom Jehovas engel+ tilbake, for annen gang, og rørte ved ham og sa: «Reis deg, spis, for reisen er for mye for deg.»+
8 Dermed reiste han seg og spiste og drakk, og han fortsatte å gå ved kraften av denne næringen i førti dager+ og førti netter, helt til den sanne Guds fjell, Họreb.+
9 Der gikk han til slutt inn i en hule,+ så han kunne overnatte der; og se, der kom Jehovas ord til ham, og det sa til ham: «Hva gjør du her, Elịa?»+
10 Til dette sa han: «Jeg har vært fullstendig nidkjær+ for Jehova, hærstyrkenes Gud. For Israels sønner har forlatt din pakt;+ dine altere har de revet ned,+ og dine profeter har de drept med sverdet,+ slik at bare jeg er igjen;+ og de begynner å søke etter min sjel for å ta den bort.»+
11 Men det sa: «Gå ut, og du skal stille deg på fjellet framfor Jehova.»+ Og se, Jehova gikk forbi,+ og en stor og sterk vind splintret fjell og knuste steile klipper framfor Jehova.+ (Jehova var ikke i vinden.) Og etter vinden kom det et jordskjelv.+ (Jehova var ikke i jordskjelvet.)
12 Og etter jordskjelvet kom det en ild.+ (Jehova var ikke i ilden.) Og etter ilden kom det en rolig, dempet røst.*+
13 Og det skjedde da Elịa hørte den, at han straks hyllet ansiktet i embetsdrakten sin+ og gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen; og se, det kom en røst til ham, og den sa til ham: «Hva gjør du her, Elịa?»+
14 Til dette sa han: «Jeg har vært fullstendig nidkjær for Jehova, hærstyrkenes Gud. For Israels sønner har forlatt din pakt;+ dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet, slik at bare jeg er igjen; og de begynner å søke etter min sjel for å ta den bort.»+
15 Jehova sa nå til ham: «Gå av sted, vend tilbake på din vei til Damaskus-ødemarken;+ og du skal gå inn og salve+ Hạsael+ til konge over Syria.
16 Og Jẹhu,+ Nịmsjis sønnesønn,*+ skal du salve til konge over Israel; og Elịsja,*+ Sjạfats sønn, fra Ạbel-Mehọla,+ skal du salve til profet i ditt sted.+
17 Og det skal skje at den som slipper unna Hạsaels sverd,+ skal Jẹhu slå i hjel;+ og den som slipper unna Jẹhus sverd, skal Elịsja slå i hjel.+
18 Og jeg har latt sju tusen bli tilbake i Israel,+ alle de knær som ikke har bøyd seg for Bạ’al,+ og hver munn som ikke har kysset+ ham.»
19 Da gikk han derfra og fant Elịsja, Sjạfats sønn, mens han holdt på med å pløye+ med tolv spann foran seg, og selv var han ved det tolvte. Elịa gikk så bort til ham og kastet embetsdrakten+ sin over ham.
20 Da forlot han oksene og løp etter Elịa og sa: «Jeg ber deg, la meg kysse min far og min mor.+ Så vil jeg følge deg.» Da sa han til ham: «Gå, vend tilbake; for hva har jeg gjort med deg?»
21 Dermed vendte han tilbake og fulgte ham ikke lenger og tok så et spann av oksene og ofret+ dem, og med redskapene+ til oksene kokte han kjøttet av dem og gav det så til folket, og de tok til å spise. Deretter brøt han opp og begynte å følge Elịa og å tjene+ ham.
Fotnoter
^ «gudene». Hebr.: ’elohịm, med det tilhørende verbet for «gjøre» i flt.; gr.: ho theọs, «guden»; lat.: dịi, «gudene».
^ «Og han ble redd», LXXSyVg og mange hebr. hss.; M: «Og han så.»
^ «sin sjels (sitt livs)». Hebr.: nafsjọ; gr.: ten psykhẹn heautou.
^ LXX tilføyer: «og der var Jehova».
^ Betyr «Gud er frelse». Hebr.: ’Elisjạ‛; LXXBagster(gr.): Helisaiẹ; lat.: Helisẹum.
^ Bokst.: «sønn».
