1. Kongebok 9:1–28
9 Og det skjedde, så snart Salomo var ferdig med å bygge Jehovas hus+ og kongens hus+ og alt som var attråverdig for Salomo, og som han hadde lyst til å lage,+
2 at Jehova viste seg for Salomo for annen gang, liksom han hadde vist seg for ham i Gịbeon.+
3 Og Jehova sa så til ham: «Jeg har hørt din bønn+ og din anmodning om velvilje, som du har anmodet om velvilje med framfor meg. Jeg har helliget+ dette huset som du har bygd, ved å sette mitt navn+ der til uavgrenset tid; og mine øyne+ og mitt hjerte skal i sannhet alltid vise seg å være der.+
4 Og du, hvis du vandrer+ framfor meg slik som din far David+ vandret, i hjertets ulastelighet+ og i rettskaffenhet,+ ved å gjøre alt det jeg har befalt deg,+ og du retter deg etter mine forordninger+ og mine rettslige avgjørelser,+
5 da skal jeg i sannhet grunnfeste ditt kongedømmes trone over Israel til uavgrenset tid,* slik som jeg lovte din far David, idet jeg sa: ’Ingen av dine menn skal bli avskåret fra å sitte på* Israels trone.’+
6 Hvis dere selv og DERES sønner definitivt skulle vende dere bort og ikke følge meg+ og ikke holde mine bud og mine forskrifter, som jeg har lagt fram for dere, og dere likefram går bort og tjener andre guder+ og bøyer dere for dem,*
7 da vil jeg utslette Israel fra jordens overflate, fra den jord som jeg har gitt dem;+ og det huset som jeg har helliget for mitt navn, skal jeg kaste bort* fra mitt ansikt,+ og Israel skal i sannhet bli et ordspråk+ og et spottord blant alle folkene.
8 Og dette huset skal bli ruinhauger.*+ Enhver som går forbi det, skal stirre forbløffet+ og skal med sikkerhet plystre og si: ’Av hvilken grunn har Jehova gjort slik mot dette landet og dette huset?’+
9 Og de vil bli nødt til å si: ’Fordi de forlot Jehova sin Gud, som hadde ført deres forfedre ut av Egypts land,+ og de begynte å holde seg til andre guder+ og å bøye seg for dem og tjene dem. Derfor har Jehova ført all denne ulykke over dem.’»+
10 Og ved slutten av en periode på tjue år — den perioden da Salomo bygde de to husene, Jehovas hus+ og kongens hus+
11 (Hịram,+ kongen i Tỵrus, hadde hjulpet Salomo+ med sedertømmer og einertømmer og med gull, så mye han ønsket)+ — på den tiden tok Salomo til å gi Hịram tjue byer i Galilẹa-landet.*+
12 Da drog Hịram ut fra Tỵrus for å se på de byene som Salomo hadde gitt ham, men de var ikke helt rette i hans øyne.+
13 Derfor sa han: «Hva er dette for slags byer som du har gitt meg, min bror?» Og de kom til å bli kalt Kạbul-landet,* som de heter den dag i dag.
14 I mellomtiden sendte Hịram hundre og tjue talenter* gull til kongen.+
15 Og dette er beretningen om dem som var utskrevet til tvangsarbeid,+ dem som kong Salomo utskrev til å bygge Jehovas hus+ og hans eget hus og Vollen*+ og Jerusalems mur+ og Hạsor+ og Megịddo+ og Gẹser.+
16 (Farao, kongen i Egypt, hadde dratt opp og så inntatt Gẹser og brent byen med ild, og kanaaneerne+ som bodde i byen, hadde han drept. Så gav han den som avskjedsgave til sin datter,+ Salomos hustru.)
17 Og Salomo gikk i gang med å bygge Gẹser og Nedre Bet-Họron,+
18 og Ba’ạlat+ og Tạmar* i ødemarken, i landet,
19 og alle forrådsbyene + som ble Salomos, og vognbyene+ og byene for hestfolket og det som var attråverdig for Salomo,+ og som han hadde hatt et sterkt ønske om å bygge i Jerusalem og i Libanon og i hele det landet han hadde herredømme over.
20 Og alt det folk som var tilbake av amorittene,+ hetittene,+ perisittene,+ hevittene+ og jebusittene,+ som ikke var noen del av Israels sønner+ —
21 deres sønner, som var igjen etter dem i landet, og som Israels sønner ikke hadde vært i stand til å vie til tilintetgjørelse,+ dem fortsatte Salomo å utskrive til tvangsarbeid som slaver, og det utfører de den dag i dag.+
22 Men av Israels sønner gjorde Salomo ingen til slaver;+ de var nemlig krigere og hans tjenere og hans fyrster og hans adjutanter og førere for hans vognstyrere og for hans hestfolk.+
23 Dette var de øverste fogdene som var satt over Salomos arbeid, fem hundre og femti, formennene for de folkene som var beskjeftiget med arbeidet.+
24 Men faraos datter+ kom opp fra Davidsbyen+ til sitt eget hus, som han hadde bygd for henne. Det var den gang han bygde Vollen.+
25 Og tre+ ganger om året ofret Salomo brennofre og fellesskapsofre på det alteret som han hadde bygd for Jehova,+ og det ble frambrakt offerrøyk* på alteret,+ som stod framfor Jehova; og han gjorde huset ferdig.+
26 Og kong Salomo bygde en flåte av skip i Ẹsjon-Gẹber,+ som ligger ved Ẹlot,+ ved Rødehavets strand i Ẹdoms land.+
27 Og Hịram sendte stadig sine tjenere,+ sjøfolk* som kjente havet, med flåten av skip, sammen med Salomos tjenere.
28 Og de begynte å dra til Ọfir+ og derfra hente fire hundre og tjue talenter* gull+ og føre det til kong Salomo.
Fotnoter
^ «til uavgrenset tid». El.: «for evig».
^ El.: «Det skal aldri mangle en mann av dine etterkommere på».
^ El.: «og tilber dem».
^ «bli ruinhauger», ved en mindre tekstrettelse i overensstemmelse med SyIt; M: «bli meget fremtredende (iøynefallende)».
^ El.: «i kretsens (områdets) land». Hebr.: be’ẹrets hagGalịl; gr.: en tei gei tei Galilaiai; lat.: in tẹrra Galilẹae. «Galilea» ble senere betegnelsen på den romerske provinsen nord for Samaria.
^ «Kabul-landet». El.: «landet som er jevngodt med ingenting»; el. kanskje: «det lenkede landet».
^ Se tillegget, 8A.
^ «Vollen». El.: «Millo». Bokst.: «fyllingen; vollen av fyllmasse». Hebr.: hammillọ’. Muligens et slags citadell, et mindre festningsverk.
^ «det ble frambrakt offerrøyk». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ Bokst.: «skipsmenn».
^ Se tillegget, 8A.
