1. Korinter 1:1–31

1  Paulus, kalt til å være en Jesu Kristi apostel+ ved Guds vilje,+ og Sọstenes,+ vår bror,  til den Guds menighet som er i Korint,+ til dere som er blitt helliget+ i forening med Kristus Jesus, kalt til å være hellige,+ sammen med alle som overalt påkaller vår Herre Jesu Kristi navn,+ deres Herre og vår:+  Måtte dere ha ufortjent godhet+ og fred+ fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.+  Jeg takker alltid Gud for dere i betraktning av den Guds ufortjente godhet+ som er gitt dere i Kristus Jesus,+  at dere i alt er blitt beriket+ i ham, med fullstendig evne til å tale og med fullstendig kunnskap,+  slik også vitnesbyrdet* om KRISTUS+ er blitt befestet blant dere,  slik at dere overhodet ikke mangler noen gave+ mens dere ivrig venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.+  Han skal også gjøre dere faste+ inntil enden,* så dere kan være fri for anklage+ på vår Herre Jesu Kristi* dag.*+  Gud er trofast,+ han som dere ble kalt ved til et fellesskap+ med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. 10  Nå formaner+ jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn,+ at dere alle må vise enighet+ i tale, og at det ikke må være splittelser*+ blant dere, men at dere må være fast forent i samme sinn og i samme tankegang.+ 11  For det er blitt meg fortalt+ om dere, mine brødre, av dem fra Klọes hus, at det er stridigheter blant dere. 12  Det jeg mener, er dette at enhver av dere sier: «Jeg hører til Paulus», «men jeg til Apọllos»,+ «men jeg til Kẹfas», «men jeg til Kristus». 13  KRISTUS er blitt delt.+ Paulus ble vel ikke pælfestet* for dere? Eller ble dere døpt+ i Paulus’ navn? 14  Jeg er takknemlig for at jeg ikke har døpt noen av dere, bortsett fra Krịspus+ og Gaius,+ 15  slik at ingen kan si at dere ble døpt i mitt navn. 16  Jo, jeg har også døpt Stẹfanas’ husstand.+ Når det gjelder de øvrige, vet jeg ikke om jeg har døpt noen annen. 17  For Kristus har ikke sendt meg for å døpe, men for å forkynne det gode budskap,+ ikke med visdom i tale,+ for at KRISTI torturpæl* ikke skulle bli gjort unyttig. 18  For talen om torturpælen er dårskap+ for dem som går til grunne,+ men for oss som blir frelst,+ er den Guds kraft.+ 19  For det står skrevet: «Jeg vil la de vises visdom forgå,+ og de intellektuelles intelligens+ vil jeg skyve til side.»+ 20  Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde?+ Hvor er debattanten+ i denne tingenes ordning?*+ Har ikke Gud gjort verdens visdom dåraktig?+ 21  For ettersom det i Guds visdom er slik at verden ved sin visdom+ ikke lærte Gud å kjenne,+ fant Gud det godt ved dårskapen+ i det som blir forkynt, å frelse dem som tror. 22  For jødene ber om tegn,+ og grekerne søker visdom;+ 23  men vi forkynner Kristus pælfestet,+ for jødene en årsak til snubling,+ og for nasjonene en dårskap;+ 24  men for dem som er de kalte, både jøder og grekere — Kristus, Guds kraft+ og Guds visdom.+ 25  For det som er dårskap hos Gud,* er visere enn mennesker, og det som er svakt hos Gud,* er sterkere enn mennesker.+ 26  For dere ser hans kallelse av dere, brødre, at ikke mange vise+ i kjødelig forstand ble kalt,+ ikke mange mektige,+ ikke mange av fornem byrd; 27  men Gud utvalgte det dåraktige i verden,+ for at han skulle gjøre de vise til skamme; og Gud utvalgte det svake i verden, for at han skulle gjøre det sterke til skamme;+ 28  og Gud utvalgte det ringe i verden og det som blir sett ned på, de ting som ikke er noe,+ for at han skulle gjøre til intet+ de ting som er noe, 29  for at ikke noe kjød skulle rose seg+ overfor Gud. 30  Men det er på grunn av ham at dere er i forening med Kristus Jesus, som for oss er blitt visdom+ fra Gud, og rettferdighet+ og helligelse+ og utfrielse ved en løsepenge;+ 31  for at det skal være slik som det står skrevet: «Den som roser seg, la ham rose seg i Jehova.»*+

Fotnoter

«vitnesbyrdet». Gr.: to martỵrion; lat.: testimọnium.
«på . . . dag», אAB; D: «under . . . nærvær»; Vg: «på . . . kommes dag».
«Kristi», אACDVgSyh,hi,p; mangler i P46B.
El.: «slutten». Gr.: tẹlous.
El.: «partidannelser; klikker». Gr.: skhịsmata, «kløfter; revner; skismaer»; lat.: scịsmata.
Se tillegget, 5C.
Se tillegget, 5C.
«denne tingenes ordning». Gr.: tou aiọnos toutou; lat.: hụius saeculi; J17,22(hebr.): ha‛olạm hazzẹh. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
El.: «det dåraktige fra Gud».
El.: «det svake fra Gud».
Se tillegget, 1D.