1. Korinter 14:1–40
14 Jag etter kjærligheten; fortsett likevel å søke nidkjært etter de åndelige gaver,+ men fortrinnsvis etter å kunne profetere.+
2 For den som taler i en tunge,* taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen lytter,+ men han taler hellige hemmeligheter+ ved ånden.
3 Den derimot som profeterer, oppbygger+ og oppmuntrer og trøster mennesker ved sin tale.
4 Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger en menighet.
5 Nå ville jeg gjerne at dere alle skulle tale i tunger,+ men jeg foretrekker at dere profeterer.+ Ja, den som profeterer, er større enn den som taler i tunger,+ hvis han da ikke oversetter, for at menigheten skal få oppbyggelse.
6 Men hvis jeg på dette tidspunkt, brødre, skulle komme og tale til dere i tunger, hva godt ville jeg da gjøre dere hvis jeg ikke talte til dere enten med en åpenbaring*+ eller med kunnskap+ eller med en profeti eller med noe til lærdom?
7 Det er jo slik at de livløse ting* avgir lyd,+ enten det er en fløyte eller en harpe; hvis den ikke lager et intervall mellom tonene, hvordan kan en da vite hva som spilles på fløyten eller på harpen?
8 Ja, sannelig, hvis trompeten gir et utydelig signal, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?+
9 Og likeså: Hvis dere ikke med tungen framfører tale som er lett å forstå,+ hvordan kan en da vite hva som blir sagt? Dere vil jo tale ut i været.+
10 Det kan være så mange slags lyder av språk i verden, og likevel er ingen slag uten mening.
11 Hvis jeg da ikke forstår betydningen av lyden av språket, vil jeg bli en fremmed+ for den som taler, og den som taler, vil bli en fremmed for meg.
12 Således skal også dere selv, siden dere nidkjært trakter etter åndens gaver,*+ søke å få dem i overflod til menighetens oppbyggelse.+
13 La derfor den som taler i en tunge, be om at han må kunne oversette.+
14 For hvis jeg ber i en tunge, er det min åndsgave som ber,+ men min forstand er ufruktbar.
15 Hva skal da gjøres? Jeg vil be med åndens gave, men jeg vil også be med min forstand. Jeg vil lovsynge+ med åndens gave, men jeg vil også lovsynge med min forstand.+
16 Hvordan skal ellers den som inntar det alminnelige menneskes plass,* kunne si «amen»+ til din takksigelse når du lovpriser med en åndens gave, ettersom han ikke vet hva du sier?
17 Du frambærer riktignok takk på en god måte, men den andre blir ikke oppbygd.+
18 Jeg takker Gud; jeg taler i flere tunger enn dere alle.+
19 Likevel vil jeg i en menighet heller tale fem ord med min forstand, for at jeg også kan undervise andre muntlig, enn ti tusen ord i en tunge.+
20 Brødre, bli ikke små barn i forstandsevner,+ men vær spedbarn i ondskap;+ bli derimot fullvoksne i forstandsevner.+
21 I Loven står det skrevet: «’Med fremmedes tungemål* og med utlendingers lepper*+ vil jeg tale til dette folk,+ og ikke engang da skal de gi akt på meg,’ sier Jehova.»*+
22 Tungene er altså til et tegn,+ ikke for de troende, men for de ikke-troende,+ mens det å profetere ikke er for de ikke-troende, men for de troende.+
23 Derfor, hvis hele menigheten kommer sammen på ett sted og de alle taler i tunger,+ og alminnelige mennesker eller ikke-troende kommer inn, vil de ikke da si at dere er gale?
24 Men hvis dere alle profeterer og en ikke-troende eller et alminnelig menneske kommer inn, blir han irettesatt av dem alle;+ han blir nøye gransket av alle;
25 hans hjertes hemmeligheter blir kjent,+ og så vil han falle på sitt ansikt* og tilbe Gud og erklære: «Gud er virkelig iblant dere.»+
26 Hva skal da gjøres, brødre? Når dere kommer sammen, har én en salme,* en annen har noe til lærdom, en annen har en åpenbaring, en annen har en tunge,* en annen har en tolkning.+ La alt skje til oppbyggelse.+
27 Og hvis noen taler i en tunge, så la det være begrenset til to eller i høyden tre, og etter tur; og la noen oversette.+
28 Men hvis det ikke er noen oversetter, så la ham tie i menigheten og tale til seg selv+ og til Gud.
29 Og la to eller tre profeter+ tale, og la de andre søke å forstå meningen.+
30 Men hvis en annen+ får en åpenbaring mens han sitter der, så la den første tie.
31 For dere kan alle profetere,+ én etter én, så alle kan lære og alle kan bli oppmuntret.+
32 Og profetenes åndsgaver* skal beherskes av profetene.
33 For Gud er ikke en uordens+ Gud, men en freds Gud.+
Som i alle de helliges menigheter
34 skal kvinnene tie+ i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale, men de skal underordne seg,+ slik som også Loven+ sier.
35 Hvis det så er noe de vil vite, skal de spørre sine egne menn hjemme, for det er vanærende+ for en kvinne å tale i en menighet.
36 Hva? Er det fra dere Guds ord har gått ut,+ eller er det bare så langt som til dere det har nådd?
37 Hvis noen mener han er en profet eller har fått ånden som gave,* så la ham anerkjenne de ting jeg skriver til dere, for* de er Herrens bud.+
38 Men hvis noen er uvitende, forblir han uvitende.
39 Derfor, mine brødre, fortsett nidkjært å søke etter å profetere,+ og forby likevel ikke det å tale i tunger.+
40 Men la alt skje sømmelig og med orden.*+
Fotnoter
^ El.: «som taler tungetale».
^ Bokst.: «avdekking; avsløring». Gr.: apokalỵpsei.
^ El.: «sjelløse ting». Gr.: ạpsykha.
^ Bokst.: «siden dere er nidkjære etter ånder».
^ El.: «den som er i et alminnelig menneskes stilling; den ukyndige».
^ Se tillegget, 1D.
^ Bokst.: «med leppene til slike som er annerledes».
^ El.: «tunger».
^ El.: «vil han kaste seg ned».
^ El.: «hellig sang».
^ El.: «tungetale».
^ Bokst.: «ånder».
^ «eller har fått ånden som gave». Bokst.: «eller et åndelig [menneske]».
^ El.: «at».
