1. Korinter 15:1–58

15  Nå gjør jeg kjent for dere, brødre, det gode budskap+ som jeg har forkynt for dere,+ som dere også har mottatt, som dere også står i,+  som dere også blir frelst ved,+ med den tale hvormed jeg har forkynt det gode budskap for dere, hvis dere holder fast ved det, med mindre dere da er blitt troende til ingen nytte.+  Jeg har jo overgitt til dere, blant de første ting, det jeg også tok imot,+ at Kristus døde for våre synder i samsvar med Skriftene,+  og at han ble begravet,+ ja at han er blitt oppreist+ på den tredje dag+ i samsvar med Skriftene,+  og at han viste seg for Kẹfas,+ så for de tolv.+  Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang, hvorav de fleste fremdeles er i live,+ men noen har sovnet inn i døden.  Deretter viste han seg for Jakob,+ så for alle apostlene;+  men aller sist viste han seg også for meg,+ som for en som er født for tidlig.*  For jeg er den ringeste+ av apostlene, og jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg har forfulgt+ Guds menighet. 10  Men ved Guds ufortjente godhet+ er jeg det jeg er. Og hans ufortjente godhet mot meg har ikke vist seg å være forgjeves,+ men jeg har strevd mer enn dem alle,+ skjønt ikke jeg, men Guds ufortjente godhet som er med meg.+ 11  Men enten det er jeg eller de: Slik forkynner vi, og slik har dere trodd.+ 12  Når det nå blir forkynt om Kristus at han er blitt oppreist fra de døde,+ hvordan har det seg da at noen blant dere sier at det ikke er noen oppstandelse* av de døde?+ 13  Hvis det virkelig ikke er noen oppstandelse av de døde, da er heller ikke Kristus blitt oppreist.+ 14  Men hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er jo vår forkynnelse forgjeves, og vår tro er forgjeves.+ 15  Dessuten blir vi også funnet å være falske vitner om Gud,+ fordi vi har vitnet+ mot Gud at han har oppreist KRISTUS,+ som han da ikke har oppreist hvis de døde i virkeligheten ikke skal bli oppreist.+ 16  For hvis de døde ikke skal bli oppreist, da er heller ikke Kristus blitt oppreist. 17  Og hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er DERES tro unyttig; dere er fortsatt i DERES synder.+ 18  Ja, også de som har sovnet inn i døden i forening+ med Kristus, har gått til grunne.+ 19  Hvis vi bare i dette liv har håpet på Kristus,+ er vi de mest ynkverdige av alle mennesker. 20  Men nå er Kristus blitt oppreist fra de døde,+ førstegrøden+ av dem som har sovnet inn i døden.+ 21  For ettersom døden+ er kommet ved et menneske, kommer også de dødes oppstandelse+ ved et menneske. 22  For liksom alle dør i Adam,+ så skal også alle bli gjort levende i KRISTUS.+ 23  Men hver og én i sin egen orden: førstegrøden Kristus,+ så de som hører KRISTUS til, under hans nærvær.*+ 24  Deretter enden,* når han overgir riket* til sin Gud og Far, når han har gjort all regjering og all myndighet og makt til intet.+ 25  For han må herske som konge inntil Gud* har lagt alle fiender under hans føtter.+ 26  Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.*+ 27  For Gud «la alt under hans føtter».+ Men når han sier at ’alt er blitt underlagt’,+ er det klart at det er med unntagelse av ham som har underlagt ham alt.+ 28  Men når alt er blitt ham underlagt,+ da skal også Sønnen selv underordne seg* under Ham+ som la alt under ham, for at Gud kan være alt for alle.*+ 29  Hva skal ellers de gjøre som blir døpt i den hensikt å være* døde?+ Hvis de døde slett ikke blir oppreist,+ hvorfor blir de da døpt+ i den hensikt å være slike? 30  Og hvorfor er vi i fare hver time?+ 31  Daglig står jeg ansikt til ansikt med døden.+ Dette forsikrer jeg ved den jublende glede+ over dere, brødre, som jeg har i Kristus Jesus, vår Herre. 32  Hvis jeg på menneskers vis* har kjempet med villdyr i Ẹfesos,+ hvilket gagn har jeg da av det? Hvis de døde ikke skal bli oppreist, så «la oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø».+ 33  Bli ikke villedet. Dårlig omgang ødelegger* gode vaner.+ 34  Våkn opp til edruelighet+ på rettferdig vis, og praktiser ikke synd, for noen er uten kunnskap om Gud.+ Jeg taler for å få dere til å skamme dere.+ 35  Noen vil likevel si: «Hvordan skal de døde bli oppreist? Ja, med hva slags legeme kommer de?»+ 36  Du ufornuftige menneske! Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det først dør;+ 37  og når det gjelder det du sår, sår du ikke det legemet som skal bli til, men et nakent korn,+ det kan være av hvete eller av et hvilket som helst av de andre kornslagene; 38  men Gud gir det et legeme+ slik som det har behaget ham,+ og til hvert av såkornene dets eget legeme. 39  Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er menneskenes, og et annet er kvegets kjøtt, og et annet er fuglenes kjøtt, og et annet er fiskenes.+ 40  Og det er himmelske*+ legemer og jordiske* legemer;+ men de himmelske legemers herlighet+ er av ett slag, og de jordiske legemers er av et annet slag. 41  Solens glans*+ er av ett slag, og månens glans+ er av et annet, og stjernenes glans+ er av et annet; ja, stjerne skiller seg fra stjerne i glans. 42  Slik er det også med de dødes oppstandelse.+ Det blir sådd i forgjengelighet, det blir oppreist i uforgjengelighet.+ 43  Det blir sådd i vanære,+ det blir oppreist i herlighet.+ Det blir sådd i svakhet,+ det blir oppreist i kraft.+ 44  Det blir sådd et fysisk* legeme,+ det blir oppreist et åndelig legeme.+ Når det finnes et fysisk legeme, finnes det også et åndelig. 45  Slik står det også skrevet: «Det første menneske, Adam, ble en levende sjel.»*+ Den siste Adam ble en livgivende+ ånd.+ 46  Men det første er ikke det åndelige, men det fysiske, deretter det åndelige.+ 47  Det første menneske er av jorden og dannet av støv;+ det annet menneske er av himmelen.+ 48  Slik den som er dannet av støv,+ er, slik er også de som er dannet av støv; og slik den himmelske+ er, slik er også de himmelske.+ 49  Og liksom vi har båret bildet+ av den som er dannet av støv, skal vi også bære* bildet+ av den himmelske. 50  Men dette sier jeg, brødre, at kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike,+ heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.+ 51  Se, jeg sier dere en hellig hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn i døden, men vi skal alle bli forvandlet,+ 52  i ett nu, i et øyeblikk, under* den siste trompet. For trompeten+ skal lyde, og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. 53  For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet,+ og dette dødelige+ må ikle seg udødelighet.* 54  Men når dette forgjengelige ikler seg uforgjengelighet og* dette dødelige ikler seg udødelighet, da vil den uttalelsen som står skrevet, gå i oppfyllelse: «Døden+ er oppslukt for evig.»*+ 55  «Død, hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?»*+ 56  Den brodd+ som forårsaker død, er synden,* men syndens kraft er* Loven.+ 57  Men Gud være takk, for han gir oss seieren ved vår Herre Jesus Kristus!+ 58  Derfor, mine elskede brødre, bli standhaftige,+ urokkelige, idet dere alltid har rikelig å gjøre i Herrens gjerning,+ og idet dere vet at DERES arbeid ikke er forgjeves*+ i forbindelse med Herren.

Fotnoter

«en som er født for tidlig». El.: «et ufullbårent (abortert) foster». Lat.: abortịvo.
«oppstandelse». Gr.: anạstasis, «oppreisning; det å stå opp» (av anạ, «opp», og stạsis, «det å stå»); lat.: resurrẹctio.
Se tillegget, 5B.
El.: «den absolutte (definitive) ende». Gr.: to tẹlos.
El.: «kongeriket; kongedømmet».
Bokst.: «han».
El.: «skal . . . bli tilintetgjort (avskaffet)». Bokst.: «blir . . . gjort uvirksom (virkningsløs)». Gr.: katargeitai.
El.: «bli underordnet».
El.: «alt blant alle».
El.: «døpt for å bli».
El.: «ut fra menneskelige motiver». Bokst.: «ifølge et menneske». Gr.: katạ ạnthropon.
El.: «forderver».
Gr.: epourạnia; lat.: caelẹstia.
Gr.: epịgeia; lat.: terrẹstria.
El.: «herlighet».
El.: «sjelelig». Gr.: psykhikọn; lat.: animạle.
«sjel». El.: «pustende skapning». Se fotn. til 1Mo 2:7, «en levende sjel»; tillegget, 4A.
«skal vi . . . bære», B; P46אADVg: «la oss . . . bære».
El.: «ved».
«udødelighet». Gr.: athanasịan; lat.: inmortalitạtem; J17,18(hebr.): ’al-mạweth, «ikke-død».
«dette forgjengelige ikler seg uforgjengelighet og», ABDSyp; mangler i א*Vg.
«for evig». Bokst.: «til seier», som i LXX i 2Sa 2:26; Kla 5:20; Am 1:11; 8:7.
Paulus siterer en del av Ho 13:14 fra LXX, hvor det står: «Hvor er din straff [gr.: dịke], død? Hvor er din brodd, Hades?»
Bokst.: «Dødens brodd er synden».
El.: «kommer fra».
Bokst.: «tomt».