1. Korinter 4:1–21
4 Slik skal et menneske vurdere oss: som Kristi underordnede*+ og forvaltere+ av Guds hellige hemmeligheter.+
2 Det som for øvrig i den forbindelse ventes av forvaltere,*+ er at en slik mann skal bli funnet trofast.+
3 Nå er det for meg en svært liten sak at jeg skulle bli gransket av dere eller av en menneskelig domstol.*+ Jeg gransker meg ikke engang selv.
4 For jeg er meg ikke bevisst+ at det finnes noe som er imot meg. Likevel er det ikke ved dette vist at jeg er rettferdig, men den som gransker meg, er Jehova.*+
5 Døm derfor ikke+ noe før den rette tid, før Herren kommer,+ han som både skal bringe mørkets hemmelige ting fram i lyset+ og gjøre hjertenes råd* kjent,+ og da skal hver enkelt få sin ros av Gud.+
6 Disse ting, brødre, har jeg nå overført og anvendt på meg selv og Apọllos+ til gagn for dere, for at dere av vårt tilfelle skal lære denne regelen: «Gå ikke ut over det som står skrevet»,+ for at ingen av dere skal bli oppblåst+ og være for den ene og imot den andre.+
7 For hvem gjør deg annerledes+ enn en annen? Ja, hva har du som du ikke har fått?+ Og når du nå vitterlig har fått det,+ hvorfor skryter+ du da, som om du ikke hadde fått det?
8 Er dere kanskje allerede blitt mette? Er dere kanskje allerede rike?+ Har dere kanskje begynt å herske som konger+ uten oss? Ja, jeg skulle virkelig ønske at dere hadde begynt å herske som konger, så vi også kunne herske som konger sammen med dere.+
9 For meg ser det nemlig ut som om Gud har stilt oss, apostlene, sist til skue,+ som menn som er bestemt til å dø,+ for vi er blitt et skuespill*+ for verden og for engler+ og for mennesker.*+
10 Vi er dårer+ på grunn av Kristus, men dere er kloke+ i Kristus; vi er svake,+ men dere er sterke;+ dere er vel ansett,+ men vi er i vanære.*+
11 Helt fram til denne stund fortsetter vi å sulte+ og tørste+ og være sparsomt kledd*+ og bli mishandlet+ og være hjemløse+
12 og slite,+ idet vi arbeider med våre egne hender.+ Når vi blir skjelt ut, velsigner vi;+ når vi blir forfulgt, tåler vi det;+
13 når vi blir ærekrenket, bønnfaller vi;+ vi er blitt som verdens avfall, alle tings avskum, inntil nå.+
14 Jeg skriver dette, ikke for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine elskede barn.+
15 For selv om dere kanskje har ti tusen oppdragere+ i Kristus, har dere så visst ikke mange fedre;+ for i Kristus Jesus er jeg blitt DERES far ved det gode budskap.+
16 Jeg ber dere derfor inntrengende: Bli etterlignere av meg.+
17 Det er grunnen til at jeg sender Timọteus til dere,+ ettersom han er mitt elskede og trofaste barn+ i Herren; og han skal minne dere om mine framgangsmåter i forbindelse med Kristus Jesus,*+ slik som jeg underviser overalt i hver menighet.
18 Noen er oppblåst,+ som om jeg i virkeligheten ikke skulle komme til dere.
19 Men jeg vil snart komme til dere, om Jehova* vil,+ og jeg skal lære å kjenne, ikke de oppblåstes tale, men deres kraft.
20 For Guds rike består ikke i tale, men i kraft.+
21 Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en kjepp+ eller med kjærlighet og mildhets ånd?+
Fotnoter
^ El.: «tjenere; medhjelpere». Gr.: hyperẹtas; lat.: minịstros.
^ «forvaltere». Gr.: oikonọmois, «husholdere», dvs. slike som forestår en husholdning; lat.: dispensatọres; J17(hebr.): hassokhenịm, «forvalterne».
^ «menneskelig domstol». Bokst.: «menneskelig dag», dvs. en domsdag fastsatt av en menneskelig dommer.
^ Se tillegget, 1D.
^ El.: «hensikter; beslutninger».
^ «et skuespill». Bokst.: «et teater». Gr.: thẹatron; lat.: spectạculum.
^ El.: «for verden, for både engler og mennesker».
^ «i vanære». Bokst.: «æreløse». Gr.: ạtimoi.
^ El.: «være nakne».
^ «Jesus», P46אCVgc; mangler i ABVgSyp.
^ Se tillegget, 1D.
