1. Mosebok 15:1–21
15 Etter disse hendelsene kom Jehovas ord til Ạbram i et syn,+ og det lød: «Frykt ikke,+ Ạbram. Jeg er et skjold for deg.+ Din lønn skal være meget stor.»*+
2 Da sa Ạbram: «Suverene Herre Jehova,* hva kommer du til å gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og den som kommer til å ta mitt hus i eie, er en mann fra Damaskus, Eliẹser.»+
3 Og Ạbram tilføyde: «Se, du har ikke gitt meg noen ætt,+ og se, en sønn+ av min husstand etterfølger meg som arving.»
4 Men se, Jehovas ord til ham lød slik: «Denne mannen skal ikke etterfølge deg som arving, men en som skal utgå fra ditt eget indre,* skal etterfølge deg som arving.»+
5 Han førte ham nå utenfor og sa: «Jeg ber deg, se opp mot himlene og tell stjernene, hvis du da er i stand til å telle dem.»+ Og han sa videre til ham: «Slik skal din ætt bli.»+
6 Og han trodde* på Jehova;+ og han begynte å tilregne ham det som rettferdighet.+
7 Så sa han videre til ham: «Jeg er Jehova, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet for at du skulle ta det i eie.»+
8 Til dette sa han: «Suverene Herre Jehova,* hvordan skal jeg vite at jeg kommer til å ta det i eie?»+
9 Da sa han til ham: «Ta en tre år gammel kvige til meg* og en tre år gammel hunngeit og en tre år gammel vær og en turteldue og en dueunge.»+
10 Så tok han alle disse og skar dem i to og la hver del av dem slik at den svarte til den andre, men fuglene skar han ikke over.+
11 Og rovfuglene begynte å slå ned på de døde kroppene,+ men gang på gang jaget Ạbram dem vekk.
12 Etter en stund var solen nær ved å gå ned, og en dyp søvn falt over Ạbram,+ og se, et skremmende stort mørke* falt over ham.
13 Og han begynte å si til Ạbram: «Du skal vite for visst at din ætt kommer til å bli fastboende utlendinger i et land som ikke er deres,+ og de blir nødt til å tjene dem, og disse kommer i sannhet til å plage dem i fire hundre år.+
14 Men jeg dømmer den nasjonen de kommer til å tjene,+ og deretter skal de dra ut med mye gods.+
15 Og du — du skal gå til dine forfedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.+
16 Men i fjerde generasjon skal de vende tilbake hit,+ for amorittenes misgjerning er ennå ikke fullendt.»+
17 Solen gikk nå ned, og det kom et tykt mørke, og se, en rykende ovn og en brennende fakkel som passerte mellom disse stykkene.+
18 Den dagen sluttet* Jehova en pakt+ med Ạbram, idet han sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet,+ fra Egypt-elven til den store elven, elven Eufrat:+
19 kenittene+ og kenisittene og kadmonittene
20 og hetittene+ og perisittene+ og refaittene+
21 og amorittene og kanaaneerne og girgasjittene og jebusittene.»+
Fotnoter
^ «Jeg er din beskytter og din meget store lønn», Vg.
^ «Suverene Herre Jehova». Hebr.: ’Adhonai Jehwịh. På de stedene hvor Guds navn står etter tittelen ’Adhonai, slik det gjør her, er konsonantene i navnet (JHWH) forsynt med andre vokaltegn enn de vanlige. Her har BHK og BHS Jehwịh i stedet for Jehwạh, mens Gins. har Jehowịh i stedet for Jehowạh. Se tillegget, 1E.
^ Bokst.: «fra dine innvoller».
^ «trodde». Det første stedet hvor begrepet «tro» er nevnt, noe som harmonerer godt med at Abraham i Ro 4:11 blir omtalt som «far til alle dem som har tro mens de er uomskåret».
^ Hebr.: Jehwịh; der hvor tetragrammet forekommer i dette verset i M, var det i LXXP. Oxy. IV.656 opprinnelig satt av et åpent rom med plass til fire bokstaver. Se The Oxyrhynchus Papyri, del IV, ved B.P. Grenfell og A.S. Hunt, London 1904, s. 30, 33.
^ «meg», MLXXVg; Sy: «deg».
^ Bokst.: «en skrekk, et stort mørke».
^ Bokst.: «skar». LXX: diẹtheto [ . . . diathẹken], «inngikk (sluttet) [ . . . en pakt]».
