1. Mosebok 20:1–18

20  Nå flyttet Abraham sin leir derfra+ til Nẹgev-landet og bosatte seg mellom Kạdesj+ og Sjur+ og bodde så som utlending i Gẹrar.+  Og Abraham sa igjen om Sara, sin hustru: «Hun er min søster.»+ Da sendte Abimẹlek,* kongen i Gẹrar, folk av sted og hentet Sara.+  Deretter kom Gud til Abimẹlek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du er så godt som død på grunn av den kvinnen som du har tatt,+ for hun eies som hustru av en annen eier.»+  Men Abimẹlek hadde ikke vært nær henne.+ Han sa derfor: «Jehova,* skal du drepe en nasjon som virkelig er rettferdig?+  Sa han ikke til meg: ’Hun er min søster’? Og hun — sa ikke hun også: ’Han er min bror’? I mitt hjertes oppriktighet og i mine henders uskyld har jeg gjort dette.»+  Da sa den sanne Gud til ham i drømmen: «Også jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes oppriktighet,+ og jeg har også hindret deg i å synde mot meg.+ Derfor tillot jeg deg ikke å røre henne.+  Men gi nå mannens hustru tilbake, for han er en profet,*+ og han kommer til å frambære påkallelse for deg.+ Forbli så i live. Men hvis du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle som hører deg til.»+  Da stod Abimẹlek tidlig opp om morgenen og tilkalte alle sine tjenere og fortalte så alt dette for deres ører. Og mennene ble svært redde.  Så kalte Abimẹlek Abraham til seg og sa til ham: «Hva har du gjort mot oss, og hvilken synd har jeg begått mot deg, siden du har ført en stor synd+ over meg og mitt rike? Gjerninger som ikke burde gjøres, har du gjort i forbindelse med meg.»+ 10  Og Abimẹlek sa videre til Abraham: «Hva hadde du for øye, siden du gjorde dette?»+ 11  Til dette sa Abraham: «Det var fordi jeg sa til meg selv: ’Det finnes sikkert ingen frykt for Gud* på dette stedet,+ og de kommer uten tvil til å drepe meg på grunn av min hustru.’+ 12  Og dessuten er hun virkelig min søster, datter av min far, men ikke datter av min mor; og hun ble min hustru.+ 13  Og det skjedde da Gud lot meg vandre bort* fra min fars hus,+ at jeg sa til henne: ’Dette er din kjærlige godhet*+ som du kan vise meg: På hvert sted som vi kommer til, skal du si om meg: «Han er min bror.»’»+ 14  Så tok Abimẹlek sauer og kveg og tjenere og tjenestekvinner og gav dem til Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake.+ 15  Videre sa Abimẹlek: «Se, mitt land står til din rådighet.* Bo der det synes godt i dine øyne.»+ 16  Og til Sara sa han: «Se, jeg gir herved tusen sølvpengestykker* til din bror.+ Se, det* er et øyendekke*+ for deg for alle som er hos deg, og overfor enhver, og du er renset for skam.»* 17  Og Abraham begynte å påkalle den sanne Gud;+ og Gud* helbredet så Abimẹlek og hans hustru og hans slavekvinner, og de begynte å føde barn.* 18  Jehova hadde nemlig helt lukket hvert morsliv i Abimẹleks hus på grunn av Sara, Abrahams hustru.+

Fotnoter

Trolig en tittel.
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«en profet». Hebr.: navị’; det første stedet hvor dette ordet forekommer.
Hebr.: ’Elohịm, majestetsflt. som uttrykk for Abrahams Guds opphøyde stilling.
«lot . . . vandre bort», flt. i M i overensstemmelse med ’Elohịm, «Gud»; Sam: «lot . . . vandre bort», ent.
El.: «din lojale kjærlighet». Hebr.: chasdẹkh.
El.: «ligger åpent for deg». Bokst.: «[er] foran deg».
«sølvpengestykker», dvs. sølvsekler. Hebr.: kẹsef.
El.: «han». Hebr.: pronomenet hu’, som er hankj.
«et øyendekke». Et hebr. idiom. Det dreide seg om en juridisk erklæring som fastslo at en kvinnes rykte var uplettet, og som frikjente henne for anklage i andres øyne.
El.: «’og overfor enhver.’ Og hun [Sara] ble stilt i det rette lys».
Hebr.: ’Elohịm, uten bestemt artikkel.
El.: «slik at de begynte å få barn».