1. Mosebok 27:1–46
27 Nå skjedde det, da Isak var gammel og hans øyne var så svake at han ikke kunne se,+ at han kalte Esau, sin eldste sønn, til seg og sa til ham:+ «Min sønn!» Og han sa til ham: «Her er jeg!»
2 Og han sa videre: «Hør nå, jeg er blitt gammel.+ Jeg kjenner ikke min dødsdag.+
3 Jeg ber deg derfor: Ta nå dine redskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken og jag noe vilt til meg.+
4 Lag så en velsmakende rett til meg, slik som jeg liker det, og bring den til meg og, ah — la meg spise, så min sjel kan velsigne deg før jeg dør.»+
5 Men Rebẹkka lyttet mens Isak talte til sin sønn Esau. Og Esau gikk ut i marken for å jage noe vilt og ta det med tilbake.+
6 Og Rebẹkka sa til sin sønn Jakob:+ «Se, jeg hørte nettopp at din far talte til din bror Esau og sa:
7 ’Skaff meg noe vilt og lag en velsmakende rett til meg og, ah — la meg spise, så jeg kan velsigne deg framfor Jehova før jeg dør.’+
8 Og nå, min sønn, lytt til min røst i det som jeg gir deg påbud om.+
9 Jeg ber deg, gå til hjorden og hent derfra to gode geitekillinger til meg, så jeg kan lage en velsmakende rett av dem til din far, slik som han liker det.
10 Så skal du bære den inn til din far, og han skal spise den, for at han kan velsigne deg før han dør.»
11 Og Jakob sa så til Rebẹkka, sin mor: «Men min bror Esau er en lodden mann, og jeg er en mann med glatt hud.+
12 Hva nå hvis min far kjenner på meg?+ Da vil jeg i hans øyne sannelig bli som en som holder ham for narr,+ og jeg vil sannelig føre en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.»+
13 Så sa hans mor til ham: «La den forbannelsen som skulle ramme deg, komme over meg, min sønn.+ Bare lytt til min røst og gå og hent dem til meg.»+
14 Da gikk han og hentet dem og brakte dem til sin mor, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det.
15 Deretter tok Rebẹkka klær som tilhørte Esau, hennes eldste sønn,+ de fineste som var hos henne i huset,+ og lot Jakob, hennes yngste sønn,+ ta dem på.
16 Og skinnene av geitekillingene la hun på hendene hans og på den hårløse delen av halsen hans.+
17 Deretter gav hun den velsmakende retten og brødet som hun hadde laget, i sin sønn Jakobs hånd.+
18 Så gikk han inn til sin far og sa: «Far!» Og han svarte: «Her er jeg! Hvem er du, min sønn?»
19 Og Jakob sa videre til sin far: «Jeg er Esau, din førstefødte.+ Jeg har gjort akkurat som du sa til meg. Reis deg opp, er du snill. Sett deg og spis noe av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.»+
20 Da sa Isak til sin sønn: «Hvordan kan det ha seg at du har vært så snar til å finne det, min sønn?» Til dette sa han: «Fordi Jehova din Gud lot det komme imot meg.»
21 Så sa Isak til Jakob: «Kom hit, er du snill, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, og vite om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.»+
22 Da gikk Jakob bort til Isak, sin far, og han gav seg til å kjenne på ham, og deretter sa han: «Røsten er Jakobs røst, men hendene er Esaus hender.»+
23 Og han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans viste seg å være lodne som hans bror Esaus hender. Derfor velsignet han ham.+
24 Deretter sa han: «Du er virkelig min sønn Esau?» Og han svarte: «Det er jeg.»+
25 Så sa han: «Sett det fram for meg, så jeg kan spise noe av min sønns vilt, for at min sjel kan velsigne deg.»+ Da satte han det fram for ham, og han begynte å spise, og han hentet vin til ham, og han begynte å drikke.
26 Så sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, er du snill, og kyss meg, min sønn.»+
27 Da gikk han fram og kysset ham, og han kunne kjenne duften av hans klær.+ Og han begynte å velsigne ham og å si:
«Se, duften av min sønn er lik duften av den mark som Jehova har velsignet.
28 Og måtte den sanne Gud gi deg himlenes dugg+ og jordens fruktbare mold*+ og en overflod av korn og ny vin.+
29 Måtte folkeslag tjene deg og måtte folkegrupper bøye seg for deg.+ Bli herre over dine brødre, og måtte din mors sønner bøye seg for deg.+ Forbannet være alle som forbanner deg, og velsignet være alle som velsigner deg.»+
30 Nå skjedde det, så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob — ja, det skjedde faktisk da Jakob bare så vidt var kommet ut etter å ha vært for sin far Isaks ansikt — at hans bror Esau kom tilbake fra jakten.+
31 Også han gikk i gang med å lage en velsmakende rett. Så bar han den inn til sin far og sa til sin far: «La min far reise seg og spise noe av sin sønns vilt, for at din sjel kan velsigne meg.»+
32 Da sa Isak, hans far, til ham: «Hvem er du?» Og han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»+
33 Og Isak begynte å riste med en overmåte kraftig skjelving, og han sa: «Hvem var det da som jaget vilt og kom til meg med det, slik at jeg spiste av alt før du rakk å komme inn, og slik at jeg velsignet ham? Velsignet kommer han også til å bli!»*+
34 Da Esau hørte sin fars ord, begynte han å rope meget høyt og bittert og å si til sin far:+ «Velsign meg, ja meg også, far!»+
35 Men han sa videre: «Din bror kom med svik for å få den velsignelsen som var tiltenkt deg.»+
36 Da sa han: «Er det ikke derfor han har fått navnet Jakob,* fordi han skulle fortrenge meg disse to gangene?+ Min førstefødselsrett har han allerede tatt,+ og se, nå har han tatt min velsignelse!»+ Så tilføyde han: «Har du ikke spart en velsignelse til meg?»
37 Men som svar til Esau fortsatte Isak: «Se, jeg har satt ham til herre over deg,+ og alle hans brødre har jeg gitt ham som tjenere,+ og korn og ny vin har jeg skjenket til hans underhold+ — hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?»
38 Da sa Esau til sin far: «Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, ja meg også, far!»+ Og Esau hevet sin røst og brast i gråt.+
39 Da svarte Isak, hans far, ham og sa:
«Se, borte fra jordens fruktbare mold kommer din bolig til å være, og borte fra duggen fra himlene der oppe.+
40 Og ved ditt sverd skal du leve,+ og din bror skal du tjene.+ Men det skal sannelig skje, når du blir rastløs, at du da skal bryte hans åk av din nakke.»+
41 Men Esau nærte sterk uvilje mot Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med,+ og Esau sa stadig i sitt hjerte:+ «De dagene da vi skal sørge over min far, nærmer seg.+ Deretter skal jeg drepe Jakob, min bror.»+
42 Da Rebẹkka ble underrettet om sin eldste sønn Esaus ord, sendte hun straks bud og kalte til seg sin yngste sønn Jakob og sa til ham: «Se, din bror Esau trøster seg* når det gjelder deg — ved tanken på å drepe deg.+
43 Så nå, min sønn, lytt til min røst og bryt opp,+ flykt til min bror Laban i Kạran.+
44 Og du skal bo hos ham noen dager inntil din brors voldsomme harme legger seg,+
45 inntil din brors vrede vender seg fra deg og han har glemt hva du har gjort mot ham.+ Og jeg skal med sikkerhet sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg bli berøvet dere begge på én dag?»
46 Etter dette sa Rebẹkka gjentatte ganger til Isak: «Jeg har begynt å avsky mitt liv på grunn av Hets døtre.+ Hvis Jakob noensinne tar seg en hustru av Hets døtre som disse, av landets døtre, hva skal mitt liv da være godt for?»*+
Fotnoter
^ «fruktbare mold». Bokst.: «fedme»; flt. på hebr. Uttrykket henspiller på fruktbarhet, fruktbare områder.
^ El.: «forbli».
^ Betyr «en som griper i hælen; en fortrenger».
^ «trøster seg». El.: «pønsker på hevn».
^ El.: «hvorfor skulle jeg da leve?»
