1. Mosebok 4:1–26

4  Nå hadde Adam omgang med sin hustru Eva, og hun ble gravid.+ Etter en tid fødte hun Kain*+ og sa: «Jeg har frambrakt* en mann med Jehovas hjelp.»+  Senere fødte hun igjen, nemlig hans bror Abel.+ Og Abel ble sauegjeter,+ men Kain ble jorddyrker.+  Og da det var gått en tid,* hendte det at Kain begynte å bære fram noen av jordens frukter+ som en offergave til Jehova.+  Men Abel på sin side bar fram noen av de førstefødte+ i sin hjord, ja* deres fettstykker.+ Mens Jehova så med velvilje på Abel og hans offergave,+  så han ikke med velvilje på Kain og hans offergave.+ Og Kain ble opptent av stor vrede,+ og han begynte å stirre ned for seg.*  Da sa Jehova til Kain: «Hvorfor er du opptent av vrede, og hvorfor stirrer du ned for deg?  Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse?*+ Men hvis du ikke begynner å gjøre det gode, da ligger synden på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå;*+ og kommer du for din del til å få herredømme over den?»+  Etter dette sa Kain til sin bror Abel: «La oss gå ut på marken.»* Så skjedde det, mens de var ute på marken, at Kain gikk løs på sin bror Abel og drepte ham.+  Senere sa Jehova til Kain: «Hvor er Abel, din bror?»+ Og han sa: «Jeg vet ikke. Er jeg min brors vokter?»+ 10  Da sa han: «Hva har du gjort? Hør!* Din brors blod* roper til meg fra jorden.+ 11  Og nå er du forbannet og forvist fra jorden,+ som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.+ 12  Når du dyrker jorden, vil den ikke gi deg sin kraft* tilbake.+ En omstreifer og en flyktning kommer du til å bli på jorden.»+ 13  Da sa Kain til Jehova: «Straffen for min misgjerning er så stor at jeg ikke kan bære den. 14  Se, på denne dag driver du meg i virkeligheten bort fra jordens overflate, og jeg kommer til å være skjult for ditt ansikt;+ og jeg må bli en omstreifer+ og en flyktning på jorden, og den som finner meg, kommer sikkert til å drepe meg.»+ 15  Da sa Jehova til ham: «Derfor* skal den som dreper Kain, lide hevn sju ganger.»+ Dermed satte Jehova opp et tegn for Kain, for at ingen som fant ham, skulle slå ham i hjel.+ 16  Så gikk Kain bort fra Jehovas ansikt+ og bosatte seg i Flyktningland,* øst for Eden. 17  Senere hadde Kain omgang med sin hustru,+ og hun ble gravid og fødte Hạnok. Så gikk han i gang med å bygge en by og gav byen navn etter navnet på sin sønn Hạnok.+ 18  Senere fikk Hạnok sønnen Ịrad. Og Ịrad ble far til Mehụjael, og Mehụjael ble far til Metụsjael, og Metụsjael ble far til Lạmek. 19  Og Lạmek tok seg siden to hustruer. Den førstes navn var Ada, og den andres navn var Sịllah. 20  Med tiden fødte Ada sønnen Jạbal. Han ble stamfar* til dem som bor i telt+ og har buskap.+ 21  Og hans brors navn var Jụbal. Han ble stamfar til alle dem som spiller på harpe+ og pipe.*+ 22  Og Sịllah på sin side fødte Tụbal-Kain, som smidde* alle slags redskaper av kobber og jern.+ Og Tụbal-Kains søster var Na’ạma. 23  Da diktet Lạmek disse ord* for sine hustruer, Ada og Sịllah: «Hør min røst, dere Lạmeks hustruer;lytt til det jeg sier:*En mann* har jeg drept for å ha gitt meg et sår,*ja en ung mann for å ha gitt meg et slag.* 24  Hvis Kain skal hevnes sju ganger,+så skal Lạmek hevnes syttisju ganger.» 25  Så hadde Adam igjen omgang med sin hustru, og deretter fødte hun en sønn og gav ham navnet Set,*+ for, som hun sa: «Gud har innsatt en annen ætt* for meg i Abels sted, fordi Kain drepte ham.»+ 26  Også Set fikk en sønn, og han gav ham så navnet Ẹnosj.+ På den tiden begynte en* å påkalle Jehovas navn.+

Fotnoter

«Jeg har frambrakt». Hebr.: qanịthi (av qanạh, «frambringe»).
Navnet betyr «noe som er frambrakt». Eva forklarer hvorfor hun gav ham dette navnet.
Bokst.: «noen dager».
El.: «også».
El.: «han fikk et dystert uttrykk i ansiktet».
El.: «og den ønsker (higer etter) å få tak i deg».
El.: «vil du ikke da bli opphøyd?»
«La oss gå ut på marken», ifølge Sam​LXX​It​Sy; Vg: «La oss gå ut i det fri.» Ordene mangler i M; i noen hss. og tekstutgaver er det et åpent rom her.
Bokst.: «Røsten av [din brors blod]».
Det hebr. ordet for «blod» står her i flt. og blir brukt om det utgytte blodet; det følges av et partisipp, gjengitt med «roper», som også står i flt.
El.: «sin grøde». Hebr.: kochạh.
«Derfor». Hebr.: lakhẹn; LXXSyVg leser den hebr. grunnteksten som lo’ khen og oversetter den derfor: «Ikke slik!»
El.: «landet Nod».
Bokst.: «far».
El.: «fløyte». Det siktes muligens til et blåseinstrument som bestod av flere rør.
Bokst.: «hamret».
Bokst.: «for mitt slag».
Bokst.: «for mitt sår».
Den hebr. partikkelen ki foran ordet ’isj, «en mann», innleder bare det poetiske utsagnet og krever ingen oversettelse.
«det jeg sier». El.: «min sang; mitt dikt». Hebr.: ’imrathị. I Bibelen blir dette ordet brukt i poetiske sammenhenger.
«Da diktet . . . disse ord». Bokst.: «Og . . . gikk i gang med å si», imperfektum på hebr. (Se tillegget, 3C.) Gjengivelsen «diktet» er passende i dette tilfellet, ettersom det Lamek sa, har en poetisk form.
Betyr «satt; innsatt», dvs. i stedet for el. som en erstatning for.
El.: «et annet avkom».
Bokst.: «ble det begynt», passiv form på hebr.