1. Mosebok 41:1–57

41  Og det skjedde, etter at to hele år* var gått, at farao drømte,+ og se, han stod ved Nilen.  Og se, opp av Nilen steg det sju kuer, vakre å se til og fete i kjøttet, og de begynte å beite blant nilgresset.*+  Og se, sju andre kuer steg opp av Nilen etter dem, stygge å se til og tynne i kjøttet,+ og de stilte seg ved siden av kuene på Nilens bredd.  Så begynte de kuene som var stygge å se til og tynne i kjøttet, å ete opp de sju kuene som var vakre å se til og fete.+ Da våknet farao.+  Men han sovnet igjen og drømte en gang til. Og se, sju aks vokste opp på ett strå, fete og gode.+  Og se, sju aks, tynne og svidd av østavinden,+ vokste opp etter dem.+  Og de tynne aksene begynte å sluke de sju fete og fulle aksene.+ Da våknet farao, og se, det var en drøm.  Og det skjedde om morgenen at hans ånd ble urolig.+ Han sendte derfor bud og tilkalte alle de magipraktiserende prestene i Egypt+ og alle landets vismenn,+ og farao fortalte dem så sine drømmer.*+ Men det var ingen som kunne tyde dem for farao.  Da talte sjefen for munnskjenkene med farao+ og sa: «Mine synder nevner jeg i dag.+ 10  Farao var harm på sine tjenere.+ Han satte meg derfor i arresten i huset til sjefen for livvakten,+ både meg og sjefen for bakerne. 11  Senere drømte vi begge en drøm den samme natten, både jeg og han. Vi drømte hver vår drøm med sin egen tydning.+ 12  Og det var en ung mann sammen med oss der, en hebreer,+ en tjener hos sjefen for livvakten.+ Da vi fortalte ham drømmene våre,+ gav han seg til å tyde dem for oss. Han gav en tydning til hver, i overensstemmelse med hans drøm. 13  Og det viste seg at akkurat som han hadde tydet det for oss, slik skjedde det. Meg gjeninnsatte han i mitt embete,+ men ham hengte han opp.»*+ 14  Og farao sendte så bud og tilkalte Josef,+ for at de skulle skynde seg å hente ham fra fangehullet.+ Derfor raket han seg+ og skiftet sine kapper+ og gikk inn til farao. 15  Da sa farao til Josef: «Jeg har drømt en drøm, men det er ingen som kan tyde den. Nå har jeg selv hørt at det er blitt sagt om deg at du kan høre en drøm og tyde den.»+ 16  Til dette svarte Josef farao og sa: «Det er ikke meg det kommer an på! Gud kommer til å meddele* farao velferd.»+ 17  Og farao sa videre til Josef: «I min drøm, se, da stod jeg på Nilens bredd. 18  Og se, opp av Nilen steg det sju kuer, fete i kjøttet og vakre av skikkelse, og de begynte å beite blant nilgresset.+ 19  Og se, sju andre kuer steg opp etter dem, ynkelige og meget stygge av skikkelse og tynne i kjøttet.+ Noe så stygt som dem har jeg ikke sett i hele Egypts land. 20  Og de radmagre og stygge kuene begynte å ete opp de sju første, fete kuene.+ 21  Disse kom altså ned i magen på dem, og likevel kunne det ikke merkes at de var kommet ned i magen på dem, for deres utseende var like stygt som i begynnelsen.+ Da våknet jeg. 22  Deretter så jeg i min drøm, og se, sju aks vokste opp på ett strå, fulle og gode.+ 23  Og se, sju aks — inntørkede, tynne, svidd av østavinden+ — vokste opp etter dem. 24  Og de tynne aksene begynte å sluke de sju gode aksene.+ Så la jeg det fram for de magipraktiserende prestene,+ men det var ingen som fortalte meg noe.»+ 25  Da sa Josef til farao: «Faraos drøm er kun én. Det den sanne Gud er i ferd med å gjøre, har han fortalt farao.+ 26  De sju gode kuene er sju år. Likeså er de sju gode aksene sju år. Drømmen er kun én. 27  Og de sju radmagre og stygge kuene som kom opp etter dem, er sju år; og de sju tomme aksene, som var svidd av østavinden,+ vil vise seg å være sju år med hungersnød.+ 28  Dette er det ord som jeg har talt til farao: Det den sanne Gud er i ferd med å gjøre, har han latt farao se.+ 29  Se, det kommer sju år med stor overflod i hele Egypts land. 30  Men etter dem skal det med sikkerhet komme sju år med hungersnød, og all overfloden i Egypts land skal sannelig bli glemt, og hungersnøden kommer rett og slett til å fortære landet.+ 31  Og den overflod som en gang var i landet, kommer ikke til å merkes som følge av hungersnøden etterpå, for den kommer sannelig til å være meget hard. 32  Og det at drømmen ble gjentatt for farao to ganger, betyr at saken står fast fra den sanne Guds side,+ og at den sanne Gud skynder seg å gjøre det.+ 33  Så la nå farao se seg ut en klok og vis mann og sette ham over Egypts land.+ 34  La farao gå til handling og innsette tilsynsmenn over landet,+ og han skal kreve inn en femtedel av Egypts land i de sju årene med overflod.+ 35  Og la dem samle inn alle matvarene i disse gode årene som kommer, og la dem hope opp korn under faraos hånd som matvarer i byene,+ og de skal ta vare på det. 36  Og matvarene skal tjene som et forråd for landet i de sju årene med hungersnød som vil komme i Egypts land,+ for at landet ikke skal gå til grunne ved hungersnøden.»+ 37  Nå viste dette seg å være godt i faraos og alle hans tjeneres øyne.+ 38  Da sa farao til sine tjenere: «Kan det finnes en annen mann som denne, som har Guds ånd i seg?»+ 39  Så sa farao til Josef: «Ettersom Gud har latt deg vite alt dette,+ er det ingen som er så klok og vis som du.+ 40  Du skal personlig stå over mitt hus,+ og hele mitt folk skal adlyde deg i ett og alt.*+ Bare med hensyn til tronen skal jeg være større enn deg.»+ 41  Og farao sa videre til Josef: «Se, jeg setter deg i sannhet over hele Egypts land.»+ 42  Dermed tok farao sin signetring+ av hånden og satte den på Josefs hånd og kledde ham i klær av fint lin* og la et halskjede av gull om halsen hans.+ 43  Dessuten lot han ham kjøre i den nest gjeveste vogn han hadde,+ slik at de skulle rope «Avrékh!»* foran ham, og satte ham dermed over hele Egypts land. 44  Og farao sa videre til Josef: «Jeg er farao, men uten din bemyndigelse får ingen mann løfte sin hånd eller sin fot i hele Egypts land.»+ 45  Så gav farao Josef navnet Sạfenat-Panẹah* og gav ham Ạsenat,+ datter til Potifẹra,* presten i On,*+ til hustru. Og Josef begynte å dra ut over Egypts land.+ 46  Og Josef var tretti år gammel+ da han stod framfor farao, Egypts konge. Så gikk Josef ut fra farao og reiste rundt i hele Egypts land. 47  Og i de sju årene med overflod fortsatte landet å bære så en fikk hendene fulle.+ 48  Og han drev på med å samle inn alle matvarene i de sju årene som kom over Egypts land, og han lagret matvarene i byene.+ Matvarene fra den mark som var omkring en by, lagret han midt i den.+ 49  Og Josef fortsatte å hope opp korn i svært store mengder,+ som havets sand, inntil de til slutt gav opp å holde tall på det, fordi det var uten tall.+ 50  Og før året med hungersnøden kom, ble det født Josef to sønner,+ som Ạsenat, datter til Potifẹra, presten i On, fødte ham. 51  Og Josef gav den førstefødte navnet Manạsse,*+ for, som han sa: «Gud* har latt meg glemme alle mine vanskeligheter og hele min fars hus.»+ 52  Og den andre gav han navnet Ẹfraim,*+ for, som han sa: «Gud har gjort meg fruktbar i min elendighets land.»+ 53  Og de sju årene med den overflod som hadde rådd i Egypts land, tok etter hvert slutt,+ 54  og deretter begynte de sju årene med hungersnød å komme, akkurat som Josef hadde sagt.+ Og hungersnøden oppstod i alle landene, men i hele Egypts land fantes det brød.+ 55  Til slutt ble hele Egypts land uthungret, og folket begynte å rope til farao etter brød.+ Da sa farao til alle egypterne: «Gå til Josef. Hva han enn sier til dere, skal dere gjøre.»+ 56  Og hungersnøden rådde over hele jordens overflate.+ Da begynte Josef å åpne alle kornlagrene som var iblant dem,* og å selge til egypterne,*+ da hungersnøden fikk et sterkt grep om Egypts land. 57  Dessuten kom folk fra hele jorden* til Egypt for å kjøpe av Josef, for hungersnøden hadde et sterkt grep om hele jorden.+

Fotnoter

Bokst.: «to år av dager».
El.: «sivplantene».
«sine drømmer», Sam; M: «sin drøm»; LXXVg: «drømmen».
«men ham hengte han (opp)», M; LXX: «men han ble hengt (opp)»; Vg: «og han ble hengt (opp) på en torturpæl [lat.: crụce (av crux)]».
«Det er ikke meg det kommer an på! Gud kommer til å meddele». Vg: «Uten meg vil Gud meddele».
El.: «og hele mitt folk skal rette seg etter din munn». Bokst.: «og på din munn skal hele mitt folk kysse».
El.: «av byssos-stoff».
«Avrékh!» Hebr.: ’Avrẹkh. Den nøyaktige betydningen av dette egyptiske uttrykket, som er transkribert til hebraisk, er fremdeles ukjent. Sy: «Far og Hersker!»; Vg: «at alle skulle bøye kne for ham».
Betyr, slik hebreerne oppfattet uttrykket, «den som åpenbarer skjulte ting». Lat.: Salvatọrem mụndi, «verdens Frelser».
På Kairomuseet er det en gravstøtte, en stele, funnet i 1935, hvor man kan lese navnet «Putifar».
«On», M; LXXVg: «Heliopolis», som betyr «solens by». Navnet Heliopolis kommer av at man her dyrket solen i skikkelse av guden Ra (Re) i Ras tempel.
Betyr «en som forårsaker forglemmelse; en som lar (får til å) glemme». Hebr.: Menasjsjẹh.
Hebr.: ’Elohịm, uten bestemt artikkel.
Betyr «dobbelt fruktbar». Hebr.: ’Efrạjim.
«alle kornlagrene som var iblant dem». Bokst.: «alt som var iblant dem». LXX: «alle kornlagrene».
El.: «til Egypt».
«folk fra hele jorden». Bokst.: «hele jorden», men verbet på hebr. står i flt. og refererer til «folk; mennesker».