1. Mosebok 49:1–33
49 Senere kalte Jakob sine sønner til seg og sa: «Kom sammen, så jeg kan fortelle dere hva som skal hende dere i dagenes siste del.
2 Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, ja, hør på Israel, DERES far.+
3 Ruben, du er min førstefødte,+ min kraft og den første frukt av min mannskraft,+ med fortrinn i verdighet og fortrinn i styrke.
4 Skaff deg ikke fortrinn, med din hensynsløse tøylesløshet som vannmasser,*+ for du har steget opp i din fars seng.+ Den gangen vanhelliget du mitt leie.+ Han steg opp på det!
5 Sịmeon og Levi er brødre.*+ Voldsredskaper er deres nedslaktingsvåpen.*+
6 Tre ikke inn i deres fortrolige krets,+ du min sjel. Bli ikke forent med deres forsamling,+ du mitt sinnelag,* for i sin vrede drepte de menn,*+ og i sin egenrådighet skar de over hasene på okser.
7 Forbannet være deres vrede,+ for den er grusom,+ og deres raseri, for det farer hardt fram.+ La meg fordele dem i Jakob, og la meg spre dem i Israel.+
8 Juda,+ deg kommer dine brødre til å prise.+ Din hånd kommer til å være på dine fienders nakke.+ Din fars sønner kommer til å kaste seg ned for deg.+
9 En løveunge er Juda.+ Fra byttet, min sønn, kommer du sannelig til å stige opp. Han bøyde seg ned, han strakte seg som en løve,* og siden han er som en løve,* hvem våger å vekke ham?+
10 Septeret* skal ikke vike fra Juda,+ heller ikke kommandostaven* fra stedet mellom hans føtter,* inntil Sjịlo* kommer;+ og ham skal folkene adlyde.*+
11 Idet han binder sitt fullvoksne esel til en vinranke og sin eselhoppes avkom til en utsøkt vinranke,* skal han sannelig vaske sin kledning i vin og sin klesdrakt i drueblod.+
12 Mørkerøde er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk.
13 Sẹbulon kommer til å bo ved havets strand,+ og han kommer til å være ved stranden hvor skipene ligger for anker;*+ og hans fjerneste side vil vende mot Sịdon.+
14 Jịssakar+ er et knokkelsterkt esel som ligger mellom de to saltaskene.
15 Og han kommer til å se at hvilestedet er godt, og at landet er fagert; og han kommer til å bøye sin skulder for å bære bører, og han kommer til å bli satt til tvangsarbeid som slave.
16 Dan kommer til å dømme sitt folk som en av Israels stammer.+
17 La Dan vise seg å være en slange ved veien, en hornslange ved stien, som biter hesten i hælene så dens rytter faller bakover.+
18 Jeg skal visselig vente* på frelse fra deg,* Jehova.+
19 Når det gjelder Gad, så kommer en røverflokk til å overfalle ham, men han kommer til å overfalle den bakerste baktroppen.+
20 Fra Ạsjer — hans brød vil være fett,+ og han kommer til å gi en konges lekre retter.+
21 Nạftali+ er en smekker* hind. Han ytrer formfullendte ord.*+
22 Et skudd* av et fruktbærende tre+ er Josef, et skudd av et fruktbærende tre ved kilden,+ som strekker sine grener* opp over en mur.+
23 Men bueskytterne drev på med å plage ham og skjøt på ham og fortsatte å nære sterk uvilje mot ham.+
24 Og likevel forble hans bue på et fast sted,+ og hans sterke hender* var smidige.*+ Fra Jakobs Mektiges hender,+ derfra kommer Hyrden, Israels Stein.+
25 Han er fra din fars Gud,*+ og han skal hjelpe deg;+ og han er med Den Allmektige,+ og han skal velsigne deg med velsignelser fra himlene der oppe,+ med velsignelser fra vanndypet* som ligger der nede,+ med brysters og morslivs velsignelser.+
26 Din fars velsignelser skal sannelig overgå de evige fjells velsignelser,+ de varige høyders prydelse.*+ De skal fortsette å være over Josefs hode, ja over issen på ham som er tatt ut* blant sine brødre.+
27 Bẹnjamin kommer stadig til å rive i stykker som en ulv.+ Om morgenen kommer han til å fortære dyret som er røvet, og om kvelden kommer han til å dele bytte.»+
28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far sa til dem da han velsignet dem. Han velsignet dem hver især i samsvar med hans egen velsignelse.+
29 Deretter befalte han dem og sa til dem: «Jeg samles nå til mitt folk.+ Begrav meg hos mine fedre i den hulen som ligger på hetitten Ẹfrons mark,+
30 i den hulen som ligger på Makpẹla-marken, som ligger foran Mạmre i Kạnaans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Ẹfron som en eiendom til gravsted.+
31 Der begravet de Abraham og Sara, hans hustru.+ Der begravet de Isak og Rebẹkka, hans hustru,+ og der begravet jeg Lea.
32 Marken som ble kjøpt,* og hulen som ligger på den, var fra Hets sønner.»+
33 Dermed var Jakob ferdig med å gi befalinger til sine sønner. Så trakk han føttene opp i sengen og utåndet og ble samlet til sitt folk.+
Fotnoter
^ El.: «Det var hensynsløs tøylesløshet som brusende vannmasser. Du skal ikke ha fortrinn».
^ «hubroer; hyener», med en annen vokalisering.
^ «nedslaktingsvåpen». Noen mener at betydningen av det hebr. ordet ennå ikke er klarlagt. V. 5 lyder ifølge LXXBagster: «Simeon og Levi, brødre, fullførte sin urettferdige utryddelse.»
^ El.: «en mann». Hebr.: ’isj, sannsynligvis brukt i kollektiv betydning.
^ «min ære (herlighet)», MVg; LXX: «min lever». Se VT, bd. II, 1952, s. 358–362.
^ «som en løve». Hebr.: ke’arjẹh, afrikansk løve.
^ «og . . . som en løve». Hebr.: ukhelavị’, asiatisk løve.
^ El.: «og ham skal folkenes lydighet tilhøre». LXXVg: «og han skal være det som nasjoner venter på».
^ «Sjilo». El.: «han som det (den) tilhører». Hebr.: Sjilọh; LXX: «det som er gjemt (holdt i forvaring) til ham»; Vg: «han som skal bli sendt».
^ El.: «heller ikke en befalingsmann». Hebr.: lo’ . . . umechoqẹq.
^ «Septeret». Hebr.: sjẹvet; lat.: scẹptrum, «septeret»; gr.: ạrkhon, «en hersker».
^ El.: «til en vinranke med høyrøde druer».
^ El.: «hvor skipene legger til (losser)».
^ «på frelse fra deg». Hebr.: lisju‛othkhạ. Det første stedet hvor det hebr. substantivet jesju‛ạh, «frelse», forekommer. Ordet har samme rot som de bibelske navnene Jesjua, Josva og Jesus.
^ El.: «Jeg har ventet».
^ El.: «rappfotet».
^ El.: «Han utvikler et grenete gevir.»
^ Bokst.: «døtre».
^ Bokst.: «En sønn».
^ «hans sterke hender». Bokst.: «hans henders armer».
^ El.: «raske».
^ «fra . . . Gud». Hebr.: me’Ẹl.
^ El.: «ønske» (dvs. det ønskverdige på de varige høyder); el.: «bolig».
^ «ham som er tatt ut». Hebr.: nezịr; i 4Mo 6:2, 13, 18–20 oversatt med «nasireer», som betyr «en som er tatt ut; en som er innviet; en som er atskilt».
^ Bokst.: «Kjøpet av marken».
