1. Mosebok 8:1–22
8 Så kom Gud i hu+ Noah og alle de ville dyrene og alle husdyrene som var med ham i arken,+ og Gud lot en vind* fare over jorden, og vannmassene begynte å synke.+
2 Og vanndypets* kilder+ og himlenes sluser*+ ble lukket til, og dermed ble skyllregnet fra himlene holdt tilbake.
3 Og vannmassene begynte å trekke seg tilbake fra jorden — gradvis trakk de seg tilbake;* og etter at hundre og femti dager var gått, minket vannmassene.+
4 Og i den sjuende måneden,* på den syttende dagen i måneden, la arken+ seg til hvile på Ạrarat-fjellene.+
5 Og vannmassene fortsatte å avta gradvis* inntil den tiende måneden.* I den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne.+
6 Så skjedde det etter at førti dager var gått, at Noah åpnet vinduet+ på arken som han hadde laget.
7 Deretter sendte han ut en ravn,+ og den fortsatte å fly ute i det fri, fram og tilbake,* inntil vannmassene var tørket bort fra jorden.
8 Senere sendte han en due+ ut fra seg for å se om vannmassene hadde sunket bort fra jordens overflate.
9 Og duen fant ikke noe hvilested for sin fotsåle,* så den vendte tilbake til ham i arken, for vannmassene lå ennå over hele jordens overflate.+ Da rakte han ut hånden og tok den og brakte den inn til seg i arken.
10 Så ventet han ytterligere sju dager, og enda en gang sendte han duen ut fra arken.
11 Senere kom duen til ham, ved kveldstid, og se, den hadde et nyplukket olivenblad+ i nebbet; og slik fikk Noah vite at vannmassene hadde sunket bort fra jorden.+
12 Så ventet han ytterligere sju dager. Da sendte han duen ut, men den kom ikke mer tilbake til ham.+
13 Og det var i det seks hundre og første året,+ i den første måneden,* på den første dagen i måneden, at vannmassene hadde rent bort fra jorden; og Noah begynte å fjerne arkens overdekning og å se seg om, og se, jordens overflate var blitt tørr.+
14 Og i den andre måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, var jorden blitt helt tørr.+
15 Gud talte nå til Noah og sa:
16 «Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer sammen med deg.+
17 Hver levende skapning som er hos deg av all slags kjød,+ blant de flygende skapningene+ og blant husdyrene+ og blant alle de andre dyrene som beveger seg og rører seg på jorden,+ dem skal du føre med deg ut, for det skal vrimle av dem på jorden, og de skal være fruktbare og bli mange på jorden.»+
18 Da gikk Noah ut, og hans sønner+ og hans hustru og hans sønners hustruer sammen med ham.
19 Hver levende skapning, hvert dyr som beveger seg, og hver flygende skapning, alt som beveger seg på jorden — etter sine slekter gikk de ut av arken.+
20 Og Noah begynte å bygge et alter+ for Jehova og å ta noen av alle de rene dyrene+ og av alle de rene flygende skapningene+ og å ofre brennofre på alteret.+
21 Og Jehova begynte å kjenne en formildende* duft,+ og Jehova sa i sitt hjerte:+ «Aldri mer skal jeg nedkalle ondt over jorden+ for menneskets skyld, for menneskehjertets tilbøyelighet+ er ond helt fra ungdommen av;+ og aldri mer skal jeg slå alt levende slik som jeg nå har gjort.+
22 I alle de dager jorden består,* kommer såing og innhøstning, og kulde og hete, og sommer og vinter, og dag og natt, aldri til å opphøre.»+
Fotnoter
^ Hebr.: rụach; tidligere gjengitt med «virksom kraft; bris; ånd».
^ El.: «vinduer».
^ «gradvis trakk de seg tilbake». Bokst.: «gående og tilbaketrekkende; gåing og tilbaketrekking».
^ «den sjuende måneden». Svarer til måneden abib (nisan), den første måneden i jødenes hellige kalender etter utgangen av Egypt. Abib svarer til siste halvdel av mars og første halvdel av april. Se tillegget, 8B.
^ «den tiende måneden». Svarer til måneden tammuz, den fjerde måneden i jødenes hellige kalender etter utgangen av Egypt. Tammuz svarer til siste halvdel av juni og første halvdel av juli. Se tillegget, 8B.
^ «fortsatte å avta gradvis». Bokst.: «var gående og avtagende».
^ Bokst.: «fortsatte å gå (fly) ut, gående ut og tilbakevendende».
^ El.: «fot». «Fotsåle» er en bokst. overs. av det hebr. uttrykket.
^ «den første måneden». Svarer til måneden etanim (tisjri), den sjuende måneden i jødenes hellige kalender etter utgangen av Egypt. Etanim svarer til siste halvdel av september og første halvdel av oktober. Se tillegget, 8B.
^ El.: «beroligende».
^ Bokst.: «I alle jordens dager».
