1. Mosebok 9:1–29
9 Og Gud velsignet så Noah og hans sønner og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden.+
2 Og frykt for dere og skrekk for dere skal fortsette å være over alle levende skapninger på jorden og over alle himmelens flygende skapninger, over alt som beveger seg på jorden, og over alle fiskene i havet. I DERES hånd er de nå gitt.+
3 Hvert dyr som beveger seg og lever, kan tjene til føde for dere.+ Liksom jeg gav dere de grønne plantene, gir jeg dere nå alt dette.+
4 Men kjøtt med dets sjel*+ — dets blod+ — skal dere ikke spise.+
5 Og dessuten: Blodet av DERES sjeler* skal jeg kreve tilbake. Av hver levende skapnings hånd skal jeg kreve det tilbake; og av menneskets* hånd, av hånden til enhver* som er hans bror, skal jeg kreve menneskets sjel* tilbake.+
6 Den som utgyter menneskeblod, ved mennesker vil hans eget blod bli utgytt,+ for Gud dannet mennesket i sitt bilde.
7 Og dere, vær fruktbare og bli mange, la det vrimle av dere på jorden, og bli mange på den.»+
8 Og Gud sa videre til Noah og til hans sønner, som var sammen med ham:
9 «Og jeg, se, jeg oppretter min pakt+ med dere og med DERES avkom* etter dere+
10 og med hver levende sjel som er hos dere, blant fugler, blant husdyr og blant alle jordens levende skapninger som er hos dere, fra alle som gikk ut av arken, til hver levende skapning på jorden.+
11 Ja, jeg oppretter herved min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utslettet ved en vannfloms vannmasser, og aldri mer skal det komme en vannflom som ødelegger jorden.»+
12 Og Gud tilføyde: «Dette er tegnet+ på den pakt som jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende sjel som er hos dere, for alle generasjoner til uavgrenset tid.
13 Min regnbue+ setter jeg herved* i skyen, og den skal tjene som et tegn på pakten mellom meg og jorden.
14 Og det skal skje at når jeg fører en sky over jorden, da skal regnbuen sannelig vise seg i skyen.
15 Og jeg skal visselig komme i hu min pakt,+ som er mellom meg og dere og hver levende sjel blant alt kjød;+ og aldri mer skal vannmassene bli til en vannflom som ødelegger alt kjød.+
16 Og regnbuen skal komme i skyen,+ og jeg skal visselig se den og komme i hu den pakt som varer til uavgrenset tid+ mellom Gud og hver levende sjel blant alt kjød som er på jorden.»+
17 Og Gud gjentok for Noah: «Dette er tegnet på den pakt som jeg herved oppretter mellom meg og alt kjød som er på jorden.»+
18 Og Noahs sønner,+ som kom ut av arken, var Sem og Kam og Jạfet. Senere ble Kam far til Kạnaan.+
19 Disse tre var Noahs sønner, og fra dem ble hele jordens befolkning* spredt vidt omkring.+
20 Nå begynte Noah som jordbruker,*+ og han gikk i gang med å plante en vingård.+
21 Og han gav seg til å drikke av vinen og ble beruset,+ og så kledde han seg naken inne i sitt telt.
22 Senere så Kam,+ Kạnaans far, sin fars nakenhet+ og gikk og fortalte det til sine to brødre utenfor.+
23 Da tok Sem og Jạfet en kappe*+ og la den på sine skuldrer og gikk inn baklengs. Slik dekket de til sin fars nakenhet, mens deres ansikter var vendt bort,* og de så ikke sin fars nakenhet.+
24 Omsider våknet Noah av sin vinrus og fikk vite hva hans yngste sønn hadde gjort mot ham.
25 Da sa han:
«Forbannet være Kạnaan.+La ham bli den ringeste slave* for sine brødre.»+
26 Og han la til:«Velsignet være Jehova,*+ Sems Gud,og la Kạnaan bli slave* for ham.+
27 La Gud gi Jạfet rikelig med plass,og la ham bo* i Sems telt.+La Kạnaan bli slave for ham også.»
28 Og Noah levde enda tre hundre og femti år etter vannflommen.+
29 Alle Noahs dager ble altså ni hundre og femti år, og så døde han.+
Fotnoter
^ «Blodet av DERES sjeler». El.: «DERES livs blod».
^ El.: «menneskenes». Hebr.: ha’adhạm.
^ «enhver». Bokst.: «en mann». Hebr.: ’isj.
^ El.: «ætt».
^ «setter jeg herved». El.: «skal jeg med sikkerhet sette». Det hebr. verbet står i perfektum.
^ Bokst.: «hele jorden».
^ Bokst.: «en jordens (åkerjordens; moldjordens) mann».
^ Bokst.: «var vendt bakover».
^ Bokst.: «kappen».
^ Bokst.: «La ham bli slavers slave».
^ El.: «tjener».
^ «bo». El.: «telte; oppholde seg».
