1. Samuelsbok 11:1–15
11 Senere drog ammonitten+ Nạhasj opp og leiret seg mot Jạbesj+ i Gịlead.* Da sa alle mennene i Jạbesj til Nạhasj: «Slutt en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»+
2 Da sa ammonitten Nạhasj til dem: «På denne betingelse skal jeg slutte pakt med dere: at det høyre øyet blir stukket ut+ på hver og én av dere, og jeg skal legge det som en skam på hele Israel.»+
3 Så sa de eldste i Jạbesj til ham: «Gi oss en frist på sju dager, så skal vi sende sendebud til hele Israels område, og hvis det ikke er noen som frelser+ oss, da skal vi gå ut til deg.»
4 Med tiden kom sendebudene til Sauls Gịbea+ og talte disse ordene for folkets ører, og hele folket hevet sin røst og begynte å gråte.+
5 Men se, nå kom Saul gående bak storfeet fra marken, og Saul sa: «Hva er det i veien med folket, siden de gråter?» Og de begynte å gjengi ordene til mennene fra Jạbesj for ham.
6 Og Guds ånd*+ begynte å virke på Saul da han hørte disse ordene, og hans vrede blusset voldsomt opp.+
7 Han tok derfor et par okser og skar dem i stykker og sendte disse til hele Israels område+ ved sendebudenes hånd og lot si: «Den av oss som ikke drar ut for å følge Saul og Samuel — slik skal det gjøres med kveget hans!»+ Og en Jehovas redsel+ begynte å falle over folket, slik at de drog ut som én mann.+
8 Så foretok han en opptelling+ av dem i Bẹsek, og Israels sønner utgjorde tre hundre tusen og Judas menn tretti tusen.
9 De* sa nå til sendebudene som var kommet: «Dette er hva dere skal si til mennene i Jạbesj i Gịlead: ’I morgen skal dere bli frelst, når solen blir het.’»+ Sendebudene kom da og fortalte dette til mennene i Jạbesj, og de begynte å fryde seg.
10 Mennene i Jạbesj sa derfor: «I morgen kommer vi ut til dere, og dere må gjøre med oss etter alt det som er godt i DERES øyne.»+
11 Og det skjedde neste dag at Saul+ gikk i gang med å inndele folket i tre flokker,+ og de rykket midt inn i leiren under morgenvakten*+ og slo så ammonittene*+ inntil dagen ble het. Da det viste seg at noen var blitt tilbake, ble de spredt, så det ikke ble to sammen tilbake av dem.+
12 Og folket begynte å si til Samuel: «Hvem er det som sier: ’Saul — skal han være konge* over oss?’+ OVERGI de mennene, så vi kan slå dem i hjel.»+
13 Men Saul* sa: «På denne dagen skal ingen mann slås i hjel,+ for i dag har Jehova tilveiebrakt frelse i Israel.»+
14 Senere sa Samuel til folket: «Kom, og la oss gå til Gịlgal,+ så vi der kan fornye kongedømmet.»+
15 Da gikk hele folket til Gịlgal, og der gjorde de så Saul til konge* for Jehovas ansikt i Gịlgal. Deretter frambar de fellesskapsofre der for Jehovas ansikt,+ og Saul og alle Israels menn fortsatte der å glede seg storlig.+
Fotnoter
^ El.: «Jabesj-Gilead».
^ «Guds ånd». Hebr.: ruach-’Elohịm; TLXXVg og 2 hebr. hss.: «Jehovas ånd».
^ «De», MVg; LXXSy: «Han».
^ «Ammon», MVg; TLXXSy og 3 hebr. hss.: «Ammons sønner».
^ «Saul – skal han være konge [ . . . ?]», MVgc; LXXSy: «Saul – han skal ikke være konge».
^ «Saul», MSyVg; LXXB og andre gr. hss.: «Samuel».
^ «og der salvet Samuel Saul til konge», LXX.
