1. Samuelsbok 16:1–23
16 Med tiden sa Jehova til Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul,+ når jeg for min del har forkastet ham, så han ikke skal herske som konge over Israel?+ Fyll ditt horn med olje+ og gå av sted. Jeg skal sende deg til betlehemitten Ịsai,+ for blant hans sønner har jeg skaffet meg en konge.»+
2 Men Samuel sa: «Hvordan kan jeg gå av sted? Så snart Saul får høre om det, kommer han helt sikkert til å drepe meg.»+ Og Jehova sa videre: «Du skal ta med deg* en ung ku av storfeet, og du skal si: ’Det er for å ofre til Jehova jeg er kommet.’+
3 Og du skal be Ịsai komme til ofringen; og jeg skal selv la deg vite hva du skal gjøre,+ og du skal salve+ for meg den som jeg utpeker for deg.»
4 Og Samuel gikk i gang med å gjøre det Jehova hadde sagt. Da han kom til Bẹtlehem,+ begynte byens eldste å skjelve+ idet de møtte ham, og de sa: «Betyr det fred at du kommer?»+
5 Til dette sa han: «Det betyr fred. Det er for å ofre til Jehova jeg er kommet. Dere skal hellige+ dere og komme med meg til ofringen.» Så helliget han Ịsai og hans sønner, og deretter bad han dem komme til ofringen.
6 Og det skjedde da de kom inn og han fikk se Ẹliab,+ at han straks sa: «Sannelig, her står Jehovas salvede* framfor ham.»
7 Men Jehova sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst,+ for jeg har forkastet ham. For Gud ser* ikke som mennesket ser,+ for mennesket ser det som er synlig for øynene,*+ men Jehova ser hvordan hjertet+ er.»*
8 Så kalte Ịsai på Abinạdab+ og lot ham gå forbi framfor Samuel, men han sa: «Heller ikke denne har Jehova utvalgt.»
9 Deretter lot Ịsai Sjạmmah+ gå forbi, men han sa: «Heller ikke denne har Jehova utvalgt.»
10 Slik lot Ịsai sju av sine sønner gå forbi framfor Samuel, men Samuel sa til Ịsai: «Jehova har ikke utvalgt disse.»
11 Til slutt sa Samuel til Ịsai: «Er dette alle guttene?» Til dette sa han: «Den yngste er hittil ikke blitt tatt med,+ og se, han gjeter sauene.»+ Da sa Samuel til Ịsai: «Send bud og hent ham, for vi setter oss ikke til bords før han kommer hit.»
12 Han sendte derfor bud og lot ham komme. Og han var en rødlett+ ung mann med* vakre øyne, og han så godt ut. Da sa Jehova: «Reis deg, salv ham, for han er det!»+
13 Da tok Samuel oljehornet+ og salvet ham midt iblant hans brødre. Og Jehovas ånd begynte å virke på David fra den dagen av.+ Senere brøt Samuel opp og drog til Rạma.+
14 Men Jehovas ånd vek fra+ Saul, og en ond ånd+ fra Jehova skremte ham.
15 Og Sauls tjenere begynte å si til ham: «Se nå, Guds* onde ånd skremmer deg.
16 Vi ber deg, herre, gi dine tjenere som står framfor deg, påbud om å søke etter en mann som er dyktig+ til å spille på harpe.+ Og det skal skje, når Guds onde ånd kommer over deg, at han skal spille med sin hånd, og det vil sikkert bli bra med deg.»
17 Da sa Saul til sine tjenere: «Jeg ber dere, skaff meg en mann som er flink til å spille, og dere skal føre ham til meg.»+
18 Og en av tjenerne svarte da og sa: «Se, jeg har sett at en sønn av betlehemitten Ịsai er dyktig til å spille,+ og han er en tapper veldig mann+ og en stridsmann,+ og han taler forstandig+ og er en velbygd mann,+ og Jehova er med ham.»+
19 Da sendte Saul sendebud til Ịsai og sa: «Send hit til meg din sønn David, han som er med småfeet.»+
20 Ịsai tok da et esel, brød og en skinnflaske+ med vin og en geitekilling og sendte det til Saul ved sin sønn Davids hånd.+
21 Slik kom David til Saul og stod i hans tjeneste;*+ og han fikk ham meget kjær, og han ble hans våpensvenn.+
22 Derfor sendte Saul bud til Ịsai og sa: «Jeg ber deg, la David fortsette å stå i min tjeneste, for han har funnet velvilje for mine øyne.»
23 Og det skjedde når Guds ånd kom over Saul, at David tok harpen og spilte med sin hånd; og Saul fikk lindring, og det ble bra med ham, og den onde ånden vek fra ham.+
Fotnoter
^ Bokst.: «ta . . . i din hånd».
^ «[Jehovas] salvede [framfor] ham». Bokst.: «[framfor Jehova] hans salvede». Hebr.: mesjichọ; gr.: khristọs autou; syr.: mesjicheh; lat.: chrịstus ẹius.
^ «Gud ser», LXX; mangler i M.
^ Bokst.: «ser med hensyn til øynene».
^ Bokst.: «ser med hensyn til hjertet».
^ «ung mann med», ved en tekstrettelse i M fra עִם (‛im, «sammen med») til עֶלֶם (‛ẹlem, «ung mann»). Jf. 17:56; 20:22.
^ «Guds», MVg; LXX: «Jehovas».
^ Bokst.: «og fortsatte å stå framfor ham», dvs. for å gjøre tjeneste hos ham.
