1. Samuelsbok 2:1–36
2 Og Hanna begynte å be+ og si:«Mitt hjerte jubler i Jehova,+mitt horn er høyt løftet i Jehova.*+Min munn er vidt åpen mot mine fiender,for jeg fryder meg virkelig over din frelse.+
2 Ingen er hellig som Jehova, for det er ingen annen enn du;+og det er ingen klippe som vår Gud.*+
3 TAL ikke så overmåte hovmodig,la ikke noe gå hemningsløst ut av DERES munn.+For en kunnskapens Gud* er Jehova,+og av ham* blir gjerninger riktig bedømt.+
4 Buens veldige menn* er fylt av skrekk,+men de som snubler,* binder vital kraft om seg.+
5 De mette må la seg leie for brød,+men de sultne holder i sannhet opp med å sulte.+Selv* den ufruktbare har født sju,+men hun som var rik på sønner, har visnet bort.+
6 Jehova slår i hjel og bevarer liv,*+fører ned til Sjẹol*+ og fører opp.+
7 Jehova gjør fattig+ og gjør rik,+fornedrer og opphøyer,+
8 reiser den ringe fra støvet;+fra askegropen løfter han den fattige,+for å la dem sitte sammen med fornemme; og en herlighets trone+ gir han dem til eiendom.+For jordens støtter tilhører Jehova,+og på dem plasserer han det fruktbare land.*
9 Han vokter sine lojales føtter,+men de onde blir brakt til taushet i mørket;+for en mann* viser seg ikke å være overlegen ved kraft.+
10 Jehova — de som strider mot ham, kommer til å bli skrekkslagne;+mot dem* skal han tordne i himlene.+Jehova selv skal dømme jordens ender,+så han kan gi sin konge styrke,+så han kan løfte sin salvedes* horn.»+
11 Deretter drog Elkạna til Rạma, til sitt hus;* og hva gutten angår, så ble han en tjener*+ for Jehova hos presten Ẹli.
12 Nå var Ẹlis sønner udugelige menn;*+ de anerkjente ikke Jehova.+
13 Når det gjelder det som prestene hadde lovlig rett til å få av* folket,+ gikk det slik til: Når en mann frambar et offer, kom en tjener for presten med den tregrenete gaffelen i hånden, akkurat når kjøttet kokte,+
14 og stakk den ned i karet eller den tohankete gryten eller kjelen eller den enhankete gryten. Alt det som gaffelen tok med opp, pleide presten å ta til seg selv.* Slik pleide de å gjøre i Sjịlo mot alle israelittene som kom dit.*+
15 Ja, allerede før de kunne la fettet ryke,+ kom en tjener for presten og sa til den mannen som ofret: «Kom hit med stekekjøtt til presten, så han ikke får kokt kjøtt av deg, men rått.»+
16 Når mannen da sa til ham: «Først må de sørge for å la fettet ryke.+ Så kan du ta det din sjel måtte begjære»+ — da sa han: «Nei,* for du skal komme med det nå; og hvis ikke, må jeg ta det med makt!»+
17 Og tjenernes* synd ble meget stor framfor Jehova;+ for mennene behandlet Jehovas offergave respektløst.+
18 Og Samuel gjorde tjeneste+ framfor Jehova som gutt, og han hadde en ẹfod av lin bundet om seg.+
19 Dessuten pleide hans mor å lage en liten ermeløs overkledning til ham, og hun tok den med opp til ham år etter år, når hun drog opp sammen med sin mann for å frambære det årlige offer.+
20 Og Ẹli velsignet+ Elkạna og hans hustru og sa: «Måtte Jehova gi deg et avkom med denne hustruen i stedet for det som ble lånt bort, det som ble lånt bort til Jehova.»*+ Og de drog til sitt sted.*
21 Jehova vendte så sin oppmerksomhet mot Hanna,+ slik at hun ble gravid og fødte* tre sønner og to døtre.+ Og gutten Samuel vokste nå opp hos Jehova.+
22 Og Ẹli var meget gammel, og han hadde hørt+ om alt det sønnene hans til stadighet gjorde+ mot hele Israel, og om at de lå med de kvinnene+ som tjente* ved inngangen til møteteltet.*+
23 Og han pleide å si til dem:+ «Hvorfor fortsetter dere å gjøre den slags ting?+ For de ting jeg hører om dere av hele folket, er onde.*+
24 Nei,+ mine sønner, det ryktet som jeg hører, det som Jehovas folk setter i omløp, er jo ikke godt.+
25 Hvis en mann synder mot en annen mann,+ skal Gud være dommer for ham;+ men hvis det er mot Jehova en mann synder,+ hvem skal da be for ham?»+ Men de lyttet ikke til sin fars røst,+ for det behaget nå Jehova å la dem dø.+
26 Imens ble gutten Samuel større og stadig bedre likt,* sett både fra Jehovas og fra menneskers synspunkt.+
27 Og en Guds mann*+ kom så til Ẹli og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Har jeg ikke i sannhet åpenbart meg for din forfaders hus, mens de var i Egypt som slaver* for faraos hus?+
28 Og han ble utvalgt* for meg av alle Israels stammer+ til å tjene som prest* og gå opp på mitt alter+ for å la offerrøyk stige opp,* til å bære ẹfod framfor meg, for at jeg skulle gi din forfaders hus alle ildofrene til Israels sønner.+
29 Hvorfor fortsetter dere å sparke til* mitt slaktoffer+ og min offergave, som jeg har gitt befaling om i min bolig,*+ og hvorfor fortsetter du å ære dine sønner mer enn meg ved at dere feter dere*+ med det beste av hver offergave fra mitt folk Israel?*+
30 Derfor lyder Jehovas, Israels Guds, utsagn: «Jeg har vitterlig sagt: Ditt hus og din forfaders hus, de skal vandre framfor meg til uavgrenset tid.»+ Men nå lyder Jehovas utsagn: «Det er utenkelig for meg; for dem som ærer meg,+ skal jeg ære,+ og de som forakter meg, skal være av liten betydning.»+
31 Se, det kommer dager da jeg visselig skal hogge av din arm og armen til din forfaders hus, slik at det ikke kommer til å finnes en gammel mann i ditt hus.+
32 Og du skal sannelig se en motstander i min bolig, midt blant alt det gode som gjøres mot Israel;+ og aldri skal det finnes en gammel mann i ditt hus.
33 Og likevel er det en av dine menn som jeg ikke skal avskjære fra å være ved mitt alter, for å få dine* øyne til å svikte og din* sjel til å tæres bort; men de fleste som tilhører ditt hus, kommer alle til å dø ved menns sverd.*+
34 Og dette er det tegnet du skal ha, det som skal ramme dine to sønner, Họfni og Pịnehas:+ På én dag kommer de begge til å dø.+
35 Og jeg skal visselig oppreise for meg en trofast prest.+ Han kommer til å handle i samsvar med det som er i mitt hjerte og i min sjel; og jeg skal i sannhet bygge et varig* hus for ham, og han kommer visselig til å vandre framfor min salvede*+ for alltid.*
36 Og det skal skje at enhver som er igjen+ i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for å få utbetalt penger og for å få et rundt brød, og han kommer med sikkerhet til å si: «Jeg ber deg, knytt meg til et av presteembetene, så jeg kan få spise et stykke brød.»’»+
Fotnoter
^ «i Jehova», MVg; LXX og 27 hebr. hss.: «i min Gud».
^ «som vår Gud». Hebr.: kE’lohẹnu; gr.: hos ho theọs hemọn; lat.: sịcut Dẹus nọster.
^ «Gud». Hebr.: ’El; gr.: theọs; lat.: Dẹus.
^ «av ham», MmargenVg og mange hebr. hss.
^ Bokst.: «Veldige menns bue».
^ El.: «de som er nær ved å snuble».
^ Bokst.: «holder i sannhet opp. Selv». Ved en liten rettelse av M: «holder i sannhet opp med å tjene (slave)».
^ «og bevarer liv». El.: «og gjenoppliver». Hebr.: umechajjẹh; lat.: et vivịficat.
^ «til Sjeol», dvs. menneskehetens felles grav. Gr.: eis haidou; syr.: lasjiul; lat.: ad infẹrnum. Se tillegget, 4B.
^ «det fruktbare land», MSy; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
^ «mann». Hebr.: ’isj; gr.: anẹr; lat.: vir.
^ «dem», SyVg; M: «ham», dvs. enhver i den gruppen som strider mot Jehova.
^ «sin salvedes (messias’)». Hebr.: mesjichọ; gr.: khristou autou; syr.: damsjicheh; lat.: chrịsti sụi.
^ «Deretter . . . hus», MVg; LXXB: «Og hun etterlot ham der framfor Jehova og drog av sted til Armathaim».
^ «tjener». Hebr.: mesjarẹth; gr.: leitourgọn, «offentlig tjener»; lat.: minịster.
^ «til seg selv», LXXSyVg; M: «med (på) den».
^ «kom dit», MSy; LXX: «kom for å ofre til Jehova».
^ «Nei», MmargenLXX og 20 hebr. hss.; M: «til ham»; SyVg: «til ham: ’Nei’».
^ El.: «de unge mennenes».
^ El.: «det som Jehova bad om (lånte)», hvis man utelater den hebr. preposisjonen la, «til»; M lyder bokst.: «det som han (man) bad om (lånte) med tanke på Jehova».
^ «sitt sted», Sy og 12 hebr. hss.; M: «hans sted».
^ «slik at hun fødte ytterligere», LXX.
^ «som tjente». Hebr.: hatstsove’ọth. Dette verbet blir også brukt om å gjøre krigstjeneste, noe som antyder at disse kvinnene var organisert i grupper.
^ «og om at de . . . møteteltet», M; mangler i LXX.
^ M tilføyer: «[ja] disse [ord el. ting]», men dette er trolig en dittografi (feilaktig dobbeltskrivning).
^ «stadig bedre likt». El.: «stadig mer tiltalende».
^ «en Guds mann». Hebr.: ’isj-’Elohịm.
^ «som slaver», LXX; mangler i MSyVg.
^ «ble utvalgt». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person); svarer her til avledningen «utvelging».
^ «til å tjene som prest», LXX; MSyVg: «til prest».
^ El.: «for å brenne røkelse (la røkelse ryke)».
^ El.: «å forakte».
^ «i min bolig». I M står ordet for «bolig» uten «i min», altså uten bestemmelse.
^ «dere . . . dere», M; T: «du . . . dem».
^ «fra mitt folk Israel». Muligens, ved en tekstrettelse i overensstemmelse med LXX: «fra Israel framfor mine øyne».
^ «dine», MSyVg; LXX: «hans».
^ «din», MSyVg; LXX: «hans». LXX sikter øyensynlig til Abjatar, en etterkommer av Eli.
^ «dø ved menns sverd», LXX; MSy: «dø som menn».
^ El.: «grunnfestet; trofast; pålitelig».
^ «min salvede». Hebr.: mesjichị; gr.: khristou mou; syr.: mesjichai; lat.: chrịsto mẹo.
^ «for alltid». Bokst.: «alle dagene».
