1. Samuelsbok 4:1–22
4 Og Samuels ord fortsatte å komme til* hele Israel.*
Så drog Israel ut for å møte filisterne* i strid, og de leiret seg ved* Ẹben-Ẹser;*+ filisterne, derimot, slo leir i Ạfek.+
2 Og filisterne stilte seg så opp i formasjon+ for å møte Israel, og striden gikk dårlig,* slik at Israel led nederlag foran filisterne,+ som slo i hjel omkring fire tusen mann* i sluttet slaglinje på marken.
3 Da folket kom til leiren, begynte Israels eldste* å si: «Hvorfor tilføyde Jehova oss i dag et nederlag foran filisterne?+ La oss hente Jehovas paktsark+ til oss fra Sjịlo, så den kan komme hit i vår midte og frelse oss av våre fienders hånd.»
4 Folket sendte da bud til Sjịlo, og derfra bar de bort paktens ark, som tilhører hærstyrkenes Jehova, han som sitter over* kjerubene.+ Og Ẹlis to sønner, Họfni og Pịnehas,+ var der sammen med den sanne Guds* paktsark.+
5 Og det skjedde, så snart Jehovas paktsark kom inn i leiren, at alle israelittene satte i å rope høyt,+ slik at jorden ristet.
6 Filisterne hørte også lyden av ropet og begynte å si: «Hva betyr lyden av dette høye ropet+ i hebreernes leir?» Til slutt fikk de vite at Jehovas ark var kommet til leiren.
7 Og filisterne ble redde, for de sa: «Gud* er kommet til leiren!»+ Derfor sa de: «Ve oss, for noe slikt har aldri hendt før!
8 Ve oss! Hvem skal frelse oss av denne majestetiske Guds hånd? Dette er den Gud som slo* Egypt med all slags nedslakting* i ødemarken.+
9 Vis dere modige og vis dere som menn, filistere, så dere ikke skal komme til å tjene hebreerne slik som de har tjent dere;+ ja, dere må vise dere som menn og kjempe!»
10 Da kjempet filisterne, og Israel led nederlag,+ og de la på flukt, hver til sitt telt;*+ og det ble et meget stort mannefall:+ Av Israel falt det tretti tusen fotfolk.+
11 Og Guds* ark ble tatt,+ og Ẹlis to sønner, Họfni og Pịnehas, døde.+
12 Og en mann av Bẹnjamin løp av sted fra slaglinjen og kom til Sjịlo samme dag med sønderrevne klær+ og med jord på hodet.+
13 Da han kom fram, se, da satt Ẹli på sin stol ved veien og passet på, for hans hjerte hadde begynt å skjelve på grunn av den sanne Guds ark.+ Og mannen gikk inn i byen for å melde fra, og hele byen begynte å rope høyt.
14 Og Ẹli hørte lyden av ropet. Da sa han: «Hva betyr lyden av denne larmen?»+ Og mannen skyndte seg for å gå inn og melde fra til Ẹli.
15 (Nå var Ẹli nittiåtte år gammel, og hans øyne var blitt stive, så han ikke kunne se.)+
16 Og mannen sa så til Ẹli: «Det er jeg som kommer fra slaglinjen,* og jeg — fra slaglinjen har jeg flyktet i dag.» Da sa han: «Hva er det som har skjedd, min sønn?»
17 Og budbringeren svarte og sa: «Israel har flyktet for filisterne, og det har også skjedd et stort nederlag blant folket;+ og dine egne to sønner, Họfni og Pịnehas, er også døde+ — og den sanne Guds ark, den er tatt.»+
18 Og det skjedde, i det øyeblikk da han nevnte* den sanne Guds ark, at han falt baklengs ned av stolen ved siden av porten, og han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Og han hadde dømt Israel i førti år.
19 Og hans svigerdatter, Pịnehas’ hustru, var gravid og skulle snart føde, og hun fikk høre meldingen om at den sanne Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var døde. Da bøyde hun seg og begynte å føde, for veene kom uventet* over henne.+
20 Og like før det tidspunkt da hun døde, begynte de kvinnene som stod hos henne, å si: «Vær ikke redd, for du har født en sønn.»+ Og hun svarte ikke og festet ikke sitt hjerte ved det.
21 Men hun kalte gutten Ịkabod,*+ idet hun sa: «Herligheten er gått i landflyktighet fra Israel.»+ Det var med henblikk på at den sanne Guds ark var blitt tatt, og med henblikk på hennes svigerfar og hennes mann.+
22 Så hun sa: «Herligheten er gått i landflyktighet fra Israel,+ for den sanne Guds* ark er blitt tatt.»+
Fotnoter
^ El.: «skje (inntreffe) for».
^ Mange hebr. hss. har en åpen plass her, muligens for å vise at noe mangler; LXX har en tilføyelse som kan utfylle det som ev. mangler: «Og det skjedde i de dager at de fremmede (filisterne) begynte å samle seg til strid mot Israel.»
^ El.: «ut mot filisterne», M; LXX: «ut for å møte dem».
^ El.: «på».
^ «Eben-Eser». Bokst.: «hjelpens stein». Hebr.: ha’Ẹven («steinen») ha‛Ẹzer («hjelpen»); gr.: Abenẹzer; Vg: «Hjelpens stein». Jf. fotn. til 7:12, «Eben-Eser».
^ «som slo i hjel omkring fire tusen mann», M; LXXSyVg: «og (omkring) fire tusen mann ble slått i hjel».
^ «striden bøyde seg», LXX, dvs. utviklet seg negativt for Israel.
^ El.: «eldre menn».
^ «den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; SyVg: «Jehovas»; Vgc: «Guds». Se tillegget, 1F.
^ El.: «mellom». M har ingen preposisjon her.
^ «Gud». Hebr.: ’Elohịm, majestetsflt. med det hebr. verbet for «er kommet» i ent.; LXX: «Disse guder»; lat.: Dẹus.
^ El.: «av disse majestetiske guders hånd? Disse er de guder som slo». At disse ordene står i flt. i M, kan bety at selv de hedenske filisterne brukte majestetsflt. i denne sammenhengen. Se fotn. til 5:7.
^ El.: «alle slags dødbringende plager».
^ «sitt telt», LXXSyVg; M: «sine telt».
^ «Guds». Hebr.: ’Elohịm; gr.: theou; lat.: Dẹi; Sy: «Jehovas».
^ «slaglinjen», M; Vg: «striden»; LXX: «leiren».
^ El.: «brakte . . . i erindring».
^ Bokst.: «hennes veer vendte seg».
^ Betyr «hvor er herligheten?»
^ «den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; LXX: «Jehovas». Se tillegget, 1F.
