1. Samuelsbok 5:1–12

5  Når det gjelder filisterne, så tok de den sanne Guds ark+ og førte den fra Ẹben-Ẹser til Ạsjdod.+  Og filisterne tok den sanne Guds ark og førte den inn i Dạgons hus og stilte den ved siden av Dạgon.+  Neste dag stod så asjdodittene tidlig opp,* og se, Dạgon var falt på sitt ansikt til jorden foran Jehovas ark.+ Da tok* de Dạgon og satte ham tilbake på hans plass.+  Da de stod opp tidlig om morgenen dagen etter, se, da var Dạgon falt på sitt ansikt til jorden foran Jehovas ark, og Dạgons hode og begge hendene hans lå avhogd ved terskelen.*+ Bare fiskedelen* var igjen på ham.  Det er grunnen til at Dạgons prester og alle de som går inn i Dạgons hus, den dag i dag ikke trår på Dạgons terskel i Ạsjdod.*  Og Jehovas hånd+ kom til å ligge tungt på asjdodittene, og han begynte å forårsake panikk* og å slå dem med hemoroider*+ — Ạsjdod og byens områder.  Og mennene i Ạsjdod så etter hvert at det forholdt seg slik, og de sa: «La ikke Israels Guds ark bli hos oss, for hans hånd har vært hard mot oss og mot Dạgon, vår gud.»*+  De sendte derfor bud og samlet alle filisternes aksefyrster hos seg og sa: «Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark?» Til slutt sa de: «Flytt Israels Guds ark til Gat.»+ Så flyttet de Israels Guds ark dit.*  Og det skjedde, etter at de hadde flyttet den dit, at Jehovas hånd+ kom over byen med meget stor forvirring, og han begynte å slå mennene* i byen, både små og store, og det begynte å bryte ut hemoroider+ på dem.* 10  De sendte derfor den sanne Guds* ark til Ẹkron.+ Og det skjedde, så snart den sanne Guds ark kom til Ẹkron, at ekronittene begynte å rope, idet de sa: «De har flyttet Israels Guds ark hit til meg for å bringe død over meg og mitt folk!»+ 11  Så sendte de bud og samlet alle filisternes aksefyrster og sa: «SEND Israels Guds ark bort, så den kan komme tilbake til sin plass, og så den ikke skal bringe død over meg og mitt folk.» For det hadde oppstått en dødbringende forvirring i hele byen;+ den sanne Guds hånd hadde ligget meget tungt på den,+ 12  og de menn* som ikke døde, var blitt slått med hemoroider.+ Og byens rop+ om hjelp fortsatte å stige opp mot himlene.

Fotnoter

LXX tilføyer: «og gikk inn i Dagons hus og så».
«tok», MSyVg; LXX: «reiste . . . opp».
El.: «forhøyningen; plattformen».
Bokst.: «Bare Dagon»; avgudsbildet var øyensynlig formet som halvt menneske, halvt fisk.
LXX tilføyer: «for de som går (hopper) over, går (hopper) over». Jf. Sef 1:9.
El.: «begynte å ødelegge [dem]».
El.: «med pestbyller». Hebr.: ba‛folịm. Ettersom dette hebr. ordet blir forbundet med menneskets endetarmsåpning, forsynte massoretene det med vokaltegnene til ordet techorịm, «svulster», som de fant mindre anstøtelig. De bemerket også i en marginalnote at man skulle lese dette andre ordet i stedet for det som står i selve teksten.
«vår gud». Hebr.: ’elohẹnu, majestetsflt., brukt om Dagon; gr.: theọn hemọn; lat.: dẹum nọstrum. Jf. fotn. til Dom 16:23.
«til Gat», LXX.
El.: «menneskene».
«både små og store, og deres endetarmer stakk fram og begynte å råtne. Og folket i Gat rådslo med hverandre og laget seg seter av skinn», Vgc.
«den sanne Guds». Hebr.: ha’Elohịm; tittelen ’Elohịm forekommer med den bestemte artikkel, ha, som en betegnelse på den sanne Gud til forskjell fra den falske guden Dagon. Se tillegget, 1F.
El.: «mennesker».