1. Samuelsbok 6:1–21
6 Og Jehovas ark+ befant seg i filisternes område i sju måneder.*
2 Og filisterne tilkalte så prestene og spåmennene+ og sa: «Hva skal vi gjøre med Jehovas ark? La oss få vite hvordan vi skal sende den tilbake til dens plass.»
3 Til dette sa de: «Hvis dere sender Israels Guds ark bort, så send den ikke bort uten en offergave, for dere bør avgjort bringe ham et skyldoffer til gjengjeld.+ Da kommer dere til å bli helbredet, og det skal bli kjent for dere hvorfor hans hånd ikke viker fra dere.»
4 Til dette sa de: «Hva slags skyldoffer bør vi bringe ham til gjengjeld?» Da sa de: «Etter tallet på filisternes aksefyrster:+ fem gullhemoroider og fem gullspringmus;* for hver og én av dere* og DERES aksefyrster har samme plage.*
5 Og dere skal lage avbildninger av DERES hemoroider og avbildninger av DERES springmus,+ som ødelegger landet, og dere skal gi Israels Gud ære.+ Kanskje han lar sin hånd bli lettere og tar den bort fra dere og DERES gud og DERES land.+
6 Ja, hvorfor skulle dere gjøre DERES hjerte uimottagelig, slik som Egypt og farao gjorde sitt hjerte uimottagelig?+ Var det ikke så snart Han gikk fram med strenghet mot dem,+ at de sendte dem av sted og de drog bort?+
7 Og nå, ta og lag en ny vogn,+ og ta to kuer som gir die, og som det ikke er kommet åk+ på; og dere skal spenne kuene for vognen, og dere skal drive kalvene deres* hjem igjen, så de ikke lenger følger dem.
8 Og dere skal ta Jehovas ark og sette den på vognen, og de gjenstandene av gull+ som dere skal gi ham til gjengjeld som et skyldoffer,+ skal dere legge i et skrin ved siden av den. Og dere skal sende den av sted, og den skal dra bort.
9 Og dere skal se etter: Hvis den tar veien opp til sitt eget område, til Bet-Sjẹmesj,+ er det han som har voldt oss denne store ulykken; men hvis ikke, så vet vi at det ikke var hans hånd som rørte ved oss; det som hendte oss, var en tilfeldighet.»+
10 Og mennene gikk i gang med å gjøre dette. De tok altså to kuer som gav die, og spente dem for vognen, og kalvene deres stengte de inne hjemme.
11 Så satte de Jehovas ark på vognen+ og likeså skrinet og gullspringmusene og avbildningene av hemoroidene* sine.
12 Og kuene begynte å gå rett fram* på veien til Bet-Sjẹmesj.+ De gikk på denne ene landeveien — og rautet mens de gikk* — og de bøyde ikke av, verken til høyre eller til venstre. Hele tiden gikk filisternes aksefyrster+ etter dem, helt til grensen mot Bet-Sjẹmesj.
13 Og folk fra Bet-Sjẹmesj holdt på med å høste inn hvetehøsten+ på lavsletten. Da de løftet sine øyne og så Arken, begynte de å glede seg over å se den.
14 Og vognen kom inn på bet-sjemesjitten Josvas mark og ble stående der, og der var det en stor stein. Og de gikk i gang med å kløve treverket i vognen, og kuene+ ofret de som brennoffer til Jehova.+
15 Og levittene+ tok ned Jehovas ark og skrinet som stod ved siden av den, det som gjenstandene av gull var i, og de satte dem så på den store steinen. Og mennene fra Bet-Sjẹmesj+ på sin side ofret brennofre, og de fortsatte å frambære slaktofre for Jehova den dagen.
16 Og filisternes fem aksefyrster+ så det selv og begav seg tilbake til Ẹkron samme dag.
17 Og dette er de gullhemoroider som filisterne gav Jehova til gjengjeld som et skyldoffer:+ for Ạsjdod+ én, for Gạza+ én, for Ạsjkalon+ én, for Gat+ én, for Ẹkron+ én.
18 Og gullspringmusene svarte til tallet på alle filisternes byer som tilhørte de fem aksefyrstene, fra befestet by til landsby i åpent land.
Og den store steinen* som de satte Jehovas ark på, er et vitne* til denne dag på bet-sjemesjitten Josvas mark.
19 Og han slo så mennene fra Bet-Sjẹmesj+ i hjel,* fordi de hadde sett på Jehovas ark. Han slo derfor sytti mann av folket i hjel — femti tusen mann* — og folket begynte å sørge, fordi Jehova hadde slått folket så det ble et stort mannefall.+
20 Og mennene fra Bet-Sjẹmesj sa: «Hvem kan holde stand framfor Jehova, denne hellige Gud,+ og til hvem skal han dra bort fra oss?»+
21 Til slutt sendte de noen sendebud til innbyggerne i Kịrjat-Jẹarim+ og sa: «Filisterne har sendt Jehovas ark tilbake. Kom ned og ta den med opp til dere.»+
Fotnoter
^ LXX tilføyer: «og det begynte å vrimle av mus i deres land».
^ «-springmus». Hoppende gnagere med lange bakben.
^ «hver og én av dere», T og 8 hebr. hss.; LXXSy: «dere».
^ Bokst.: «har én plage».
^ Bokst.: «sønnene deres».
^ «hemoroidene», 18 hebr. hss., i overensstemmelse med v. 5; M: «svulstene».
^ «og rautet mens de gikk». På hebr. står det her to verb i infinitiv absolutus, en verbform som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person).
^ Bokst.: «begynte å være rette».
^ «den store steinen», TLXX og 3 hebr. hss.; SyVg: «den (det) store Abel», i overensstemmelse med M, som har ’Avẹl, «Abel», og ikke ’ẹven, «stein».
^ «et vitne». El.: «ennå», med en annen vokalisering; M: «så langt som».
^ «Og han slo så mennene fra Bet-Sjemesj i hjel», M(Sy)Vg; LXX: «Og Jekonjas sønner var ikke fornøyd med mennene fra Bet-Sjemesj»; el.: «Og blant mennene fra Bet-Sjemesj tok Jekonjas sønner ikke imot den med glede».
^ «sytti mann . . . femti tusen mann». I M er ordene «femti tusen mann» ikke bundet sammen med «sytti mann» med konjunksjonen waw, «og», slik tilfellet er med tall andre steder, f.eks. i 4Mo 1:21–46. Det kan tyde på at «femti tusen mann» er en interpolasjon (tilføyelse til teksten). Sy: «Og Jehova slo i hjel fem tusen og sytti mann av folket»; den arabiske overs. har tilsvarende ordlyd. TJ: «Og han slo i hjel sytti mann av folkets eldste og femti tusen av menigheten»; LXX: «Og han slo i hjel sytti mann av dem og femti tusen av mennene»; Josefus (Jewish Antiquities [Jødenes oldtidshistorie], bok VI, kap. 1, avsn. 4) sier ikke noe om 50 000, men nevner bare at 70 mann ble drept.
