1. Samuelsbok 7:1–17
7 Da kom mennene fra Kịrjat-Jẹarim+ og førte Jehovas ark opp og satte den inn i Abinạdabs hus+ oppe på høyden,* og hans sønn Eleạsar helliget de til å vokte Jehovas ark.
2 Og fra den dagen da Arken fikk sin bolig i Kịrjat-Jẹarim, gikk det mange dager, og de ble til tjue år, og hele Israels hus søkte klagende Jehova.*+
3 Og Samuel sa til hele Israels hus: «Hvis det er av hele DERES hjerte dere vender om til Jehova,+ så fjern de fremmede gudene* fra DERES midte,+ og likeså Ạsjtoret-bildene,+ og rett DERES hjerte urokkelig mot Jehova og tjen ham alene,+ så skal han utfri dere av filisternes hånd.»+
4 Da fjernet Israels sønner Bạ’alene+ og Ạsjtoret-bildene+ og begynte å tjene Jehova alene.
5 Så sa Samuel: «La hele Israel samle seg+ i Mịspa,+ så jeg kan be+ til Jehova for dere.»
6 Da ble de samlet i Mịspa, og de tok til å dra opp vann og å helle det ut framfor Jehova,* og de fastet den dagen.+ Og der begynte de å si: «Vi har syndet mot Jehova.»+ Og Samuel gikk i gang med å dømme+ Israels sønner i Mịspa.
7 Og filisterne fikk høre at Israels sønner hadde samlet seg i Mịspa, og filisternes aksefyrster+ drog opp mot Israel. Da Israels sønner hørte det, begynte de å bli redde på grunn av filisterne.+
8 Israels sønner sa derfor til Samuel: «Forhold deg for vår skyld ikke taus, men rop til Jehova vår Gud om hjelp,+ så han kan frelse oss av filisternes hånd.»
9 Da tok Samuel et pattelam og ofret det som et brennoffer, et heloffer,+ til Jehova; og Samuel begynte å rope til Jehova om hjelp på Israels vegne,+ og deretter svarte Jehova ham.+
10 Og det skjedde mens Samuel ofret brennofferet, at filisterne rykket fram til strid mot Israel. Og på den dagen lot Jehova det tordne med et kraftig drønn+ mot filisterne, for å forårsake forvirring blant dem;+ og de led nederlag foran Israel.+
11 Da drog Israels menn ut fra Mịspa og satte etter filisterne og fortsatte å slå dem i hjel helt til sør for Bet-Kar.
12 Så tok Samuel en stein+ og satte den mellom Mịspa og Jesjạna* og begynte å kalle den med navnet Ẹben-Ẹser.* I samsvar med det sa han: «Hittil har Jehova hjulpet oss.»+
13 Slik ble filisterne undertvunget, og de kom ikke mer inn på Israels område;+ og Jehovas hånd fortsatte å være vendt mot filisterne alle Samuels dager.+
14 Og de byene som filisterne hadde tatt fra Israel, kom etter hvert tilbake til Israel, fra Ẹkron til Gat, og Israel utfridde deres område av filisternes hånd.
Og det ble fred mellom Israel og amorittene.+
15 Og Samuel fortsatte å dømme Israel alle sine levedager.+
16 Og han reiste av sted år etter år og drog rundt til Betel+ og Gịlgal+ og Mịspa+ og dømte Israel+ på alle disse stedene.
17 Men han vendte tilbake til Rạma,+ for der var hans hus, og der dømte han Israel. Og han gikk i gang med å bygge et alter der for Jehova.+
Fotnoter
^ «oppe på høyden», MLXX; Vg: «i Gibea».
^ El.: «hele Israels hus holdt seg til Jehova».
^ El.: «de utenlandske gudene; det fremmede lands guder». Bokst.: «det fremmedes guder».
^ LXX tilføyer: «på jorden».
