1. Samuelsbok 8:1–22
8 Og det skjedde da Samuel var blitt gammel, at han satte+ sine sønner til dommere over Israel.
2 Og hans førstefødte sønns navn var Jọel,+ og den andres navn var Ạbija;+ de dømte i Bẹ’er-Sjẹba.
3 Og hans sønner vandret ikke på hans veier,+ men var tilbøyelige til å gå etter urett vinning+ og pleide å ta imot bestikkelser+ og fordreie retten.+
4 Med tiden samlet alle Israels eldste+ seg og kom til Samuel i Rạma
5 og sa til ham: «Se, selv er du blitt gammel, og dine sønner har ikke vandret på dine veier. Innsett nå en konge+ for oss til å dømme oss, slik som alle nasjonene har!»
6 Men dette var ondt i Samuels øyne, ettersom de hadde sagt: «Gi oss en konge til å dømme oss!» Og Samuel begynte å be til Jehova.+
7 Da sa Jehova til Samuel:+ «Lytt til folkets røst i alt det de sier til deg;+ for det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge+ over dem.
8 I samsvar med alle de gjerninger som de har gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt,+ og til denne dag, idet de stadig forlot meg+ og tjente andre guder,+ slik gjør de nå også mot deg.
9 Så lytt nå til deres røst. Men du må advare dem alvorlig, og du må fortelle dem om rettighetene til den kongen som kommer til å regjere over dem.»+
10 Da sa Samuel alle Jehovas ord til folket, som bad ham om å få en konge.
11 Og han sa videre: «Dette blir rettighetene+ til den kongen som kommer til å regjere over dere: DERES sønner vil han ta+ og sette som sine folk i sine vogner+ og blant sine hestfolk,+ og noen vil måtte løpe foran vognene hans;+
12 og han vil sette noen til å være førere* for tusen+ og førere for femti+ og noen til å pløye for seg+ og til å høste inn avlingen hans+ og til å lage krigsredskapene hans+ og utstyret til vognene hans.+
13 Og DERES døtre vil han ta til salveblandere og kokker og bakere.+
14 Og DERES marker og DERES vingårder+ og DERES olivenlunder,+ de beste, vil han ta og gi til sine tjenere.
15 Og av DERES kornåkrer og av DERES vingårder vil han ta tiende,+ og han vil i sannhet gi den til sine hoffmenn+ og sine tjenere.
16 Og DERES tjenere og DERES tjenestekvinner og det beste av DERES storfe,* og DERES esler, vil han ta, og han vil måtte bruke dem til sitt arbeid.+
17 Av DERES småfe+ vil han ta tiende, og selv kommer dere til å bli hans tjenere.
18 Og på den dagen kommer dere sannelig til å rope på grunn av DERES konge,+ som dere har valgt dere, men Jehova kommer ikke til å svare dere på den dagen.»+
19 Men folket ville ikke lytte til Samuels røst+ og sa: «Nei, en konge skal det være over oss.
20 Og vi, også vi, skal bli som alle nasjonene,+ og vår konge skal dømme oss og dra ut foran oss og utkjempe våre slag.»
21 Og Samuel hørte på alle folkets ord; deretter gjengav han dem for Jehovas ører.+
22 Og Jehova sa så til Samuel: «Lytt til deres røst og sett en konge til å regjere over dem.»+ Derfor sa Samuel til Israels menn: «Dra bort, hver til sin by.»
Fotnoter
^ «det beste av DERES storfe», LXX; MSyVg: «DERES beste unge menn».
