1. Samuelsbok 9:1–27
9 Nå var det en mann av Bẹnjamin ved navn Kisj.+ Han var sønn av Ạbiel, sønn av Sẹror, sønn av Bẹkorat, sønn av Afịah, en benjaminitt,*+ en meget velstående mann.+
2 Og han hadde en sønn ved navn Saul.+ Han var ung og vakker,* og det var ingen mann blant Israels sønner som var vakrere enn han; han var høyere enn alt folket, fra skuldrene og opp.*+
3 Og eselhoppene+ til Kisj, Sauls far, kom bort. Da sa Kisj til sin sønn Saul: «Jeg ber deg, ta med deg en av tjenerne og bryt opp, dra av sted og let etter eselhoppene.»
4 Så drog han* gjennom Ẹfraims+ fjellområde+ og drog videre gjennom Sjalịsja-landet,+ men de fant dem ikke. Og de drog videre gjennom Sja’ạlim-landet, men de var ikke der. Og han drog videre gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5 De kom til Zuf-landet, og Saul sa til sin tjener, som var med ham: «Kom, og la oss vende tilbake, så ikke min far slutter med å bekymre seg for eselhoppene og heller blir urolig for oss.»+
6 Men han sa til ham: «Se, jeg ber deg om dette: Det er en Guds mann*+ i denne byen, og mannen holdes i ære. Alt det han sier, inntreffer og slår ikke feil.+ La oss nå gå dit. Kanskje han kan fortelle oss hvilken vei vi skal gå.»
7 Da sa Saul til sin tjener: «Og hvis vi går, hva skal vi da ha med til mannen?+ Brødet har jo tatt slutt i skreppene våre, og det er ingen ting vi kan ha med som gave+ til den sanne Guds mann. Hva har vi med oss?»
8 Og tjeneren svarte Saul igjen og sa: «Se, det er en kvart sekel*+ sølv i min hånd, og jeg skal* gi den til den sanne Guds mann; så vil han sikkert fortelle oss veien.»
9 (I tidligere tider i Israel var det dette en mann sa når han gikk for å søke Gud: «KOM, og la oss gå til seeren.»+ For den som i dag kalles profet, ble i tidligere tider gjerne kalt seer.)
10 Da sa Saul til sin tjener: «Ditt ord er godt.+ Kom, la oss gå.» Og de gikk av sted til byen hvor den sanne Guds mann var.
11 Mens de var på vei oppover stigningen mot byen, traff de noen piker som var på vei ut for å dra opp vann,+ og de sa til dem: «Er seeren+ her?»
12 Da svarte de dem og sa: «Det er han. Se, han er foran deg. Skynd deg nå, for i dag er han kommet til byen; i dag er det nemlig en ofring+ for folket på offerhaugen.+
13 Når dere kommer inn i byen, vil dere straks finne ham, før han går opp til offerhaugen for å spise; folket får nemlig ikke spise før han kommer, for det er han som velsigner offeret.+ Først deretter kan de som er innbudt, spise. Så gå nå opp, for nettopp nå vil dere finne ham.»
14 De gikk da videre opp til byen. Idet de kom midt inn i byen, se, da kom Samuel ut imot dem for å gå opp til offerhaugen.
15 Men Jehova hadde åpnet Samuels øre*+ dagen før Saul kom, og sagt:
16 «I morgen ved denne tiden skal jeg sende deg en mann fra Bẹnjamin-landet,+ og du skal salve+ ham til leder for mitt folk Israel; og han skal frelse mitt folk av filisternes hånd,+ for jeg har sett mitt folks nød,* og deres rop har nådd meg.»+
17 Og Samuel så Saul, og Jehova svarte ham: «Her er den mannen som jeg sa dette om til deg: ’Han er den som skal holde mitt folk i tømme.’»+
18 Så gikk Saul fram mot Samuel midt i porten og sa: «Fortell meg, det ber jeg deg om: Hvor er seerens hus?»
19 Og Samuel begynte å svare Saul, idet han sa: «Jeg er seeren. Gå foran meg opp til offerhaugen, og dere skal spise sammen med meg i dag,+ og jeg skal sende deg av sted i morgen tidlig, og alt det som er i ditt hjerte, skal jeg fortelle deg.+
20 Når det gjelder eselhoppene som kom bort for deg for tre dager siden,+ så fest ikke ditt hjerte+ ved dem, for de er blitt funnet. Og hvem tilhører alt som er attråverdig i Israel?+ Er det ikke deg og hele din fars hus?»
21 Da svarte Saul og sa: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste+ av Israels stammer,+ og er ikke min slekt den mest ubetydelige av alle slekter i Bẹnjamins stamme?+ Hvorfor har du da sagt noe slikt til meg?»+
22 Samuel tok så Saul og hans tjener og førte dem til spisesalen og gav dem plass øverst+ blant de innbudte; og de var omkring tretti menn.
23 Senere sa Samuel til kokken: «Kom hit med den andelen som jeg gav deg, den som jeg sa dette om til deg: ’Legg den til side hos deg.’»
24 Da løftet kokken opp lårstykket og det som var på det, og la det foran Saul. Så sa han: «Her er det som er blitt lagt til side.* Legg det foran deg. Spis, for til den fastsatte tid har de lagt det til side for deg, for at du skulle kunne spise sammen med de innbudte.»* Så spiste Saul sammen med Samuel den dagen.
25 Etterpå gikk de ned fra offerhaugen+ til byen, og han fortsatte å tale med Saul oppe på taket.+
26 Så stod de tidlig opp,* og det skjedde, så snart daggryet brøt fram, at Samuel begynte å rope på Saul på taket, idet han sa: «Stå opp, så jeg kan sende deg av sted.» Da stod Saul opp, og de gikk begge utenfor, både han og Samuel.
27 Mens de var på vei ned, ved utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren+ at han skal gå videre foran oss» — og han gikk videre — «og du selv, stans nå, så jeg kan la deg høre Guds ord.»*
Fotnoter
^ Bokst.: «en sønn av en jaminittisk mann».
^ El.: «god».
^ El.: «høyere enn alt folket, som bare nådde ham til skuldrene».
^ «han», MSy; LXXVg: «de».
^ «en Guds mann». Hebr.: ’isj-’Elohịm.
^ Se tillegget, 8A.
^ «jeg skal», M; LXX: «du skal».
^ El.: «hadde åpenbart det for Samuel». Bokst.: «hadde avdekket Samuels øre».
^ «mitt folks nød», TLXX; MSyVg: «mitt folk».
^ «det som er blitt lagt til side», ved en liten tekstrettelse; M: «det som er blitt til overs».
^ «for at du skulle kunne spise sammen med de innbudte», ved en tekstrettelse. Bokst.: «idet han [el.: jeg] sa: ’Folket har jeg innbudt’». M er uklar.
^ «og han fortsatte å tale med Saul oppe på taket. (26) Så stod de tidlig opp», M; LXX: «og de redde en seng til Saul oppe på taket, (26) og han sov»; Vgc: «og han talte med Saul oppe på taket; og Saul strakte seg ut på taket og sov. (26) Og da de hadde stått opp om morgenen».
