2. Krønikebok 10:1–19
10 Og Rehạbeam+ begav seg i vei til Sịkem,+ for det var til Sịkem alle israelittene kom for å gjøre ham til konge.
2 Og da Jerọboam,+ Nẹbats sønn, hørte om det, mens han ennå var i Egypt+ (han hadde nemlig flyktet på grunn av kong Salomo), kom Jerọboam straks tilbake fra Egypt.+
3 Så sendte de bud og tilkalte ham, og Jerọboam og hele Israel kom og talte til Rehạbeam og sa:+
4 «Din far gjorde vårt åk hardt;+ men gjør nå din fars harde tjeneste og det tunge åk+ som han la på oss, lettere, og vi skal tjene deg.»+
5 Da sa han til dem: «La det gå tre dager. Kom så tilbake til meg.» Dermed gikk folket bort.
6 Og kong Rehạbeam begynte å rådføre+ seg med de eldre mennene som hele tiden hadde stått i hans far Salomos tjeneste mens han ennå var i live, idet han sa: «Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?»+
7 Da talte de til ham og sa: «Hvis du viser deg å være god mot dette folket og virkelig vinner deres velvilje og taler gode ord til dem,+ så kommer de helt sikkert til å bli dine tjenere for alltid.»+
8 Men han vendte seg fra det rådet+ de eldre mennene hadde gitt ham, og han begynte å rådføre seg med de unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham,+ og som stod i hans tjeneste.+
9 Og han sa så til dem: «Hvilket råd gir dere,+ så vi kan svare dette folket som har talt til meg og sagt: ’Gjør det åket som din far la på oss, lettere’?»+
10 De unge mennene som hadde vokst opp sammen med ham, talte da med ham og sa: «Dette er hva du skal si til det folket som har talt til deg og sagt: ’Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss’; dette er hva du skal si til dem:+ ’Min lillefinger kommer sannelig til å være tykkere enn min fars hofter.+
11 Og nå, min far la et tungt åk på dere, men jeg for min del skal legge mer til DERES åk.+ Min far tuktet dere med pisker, men jeg for min del skal tukte dere med skorpionsveper.’»+
12 Så kom Jerọboam og hele folket til Rehạbeam på den tredje dagen, slik som kongen hadde talt, idet han sa: «Kom tilbake til meg på den tredje dagen.»+
13 Og kongen begynte å svare dem hardt.+ Kong Rehạbeam vendte seg altså fra de eldre mennenes+ råd,+
14 og han talte videre til dem i overensstemmelse med de unge mennenes råd,+ idet han sa: «Jeg skal gjøre DERES åk tyngre, ja, jeg for min del skal legge mer til det. Min far tuktet dere med pisker, men jeg for min del skal tukte dere med skorpionsveper.»+
15 Og kongen hørte ikke på folket; for den vending saken tok, viste seg å komme fra den sanne Gud,+ for at Jehova kunne oppfylle sitt ord,+ det som han hadde talt gjennom sjilonitten+ Akịja*+ til Jerọboam, Nẹbats sønn.+
16 Når det gjelder hele Israel, så svarte folket nå kongen, fordi kongen ikke hørte på dem, og sa: «Hvilken andel har vi i David?+ Og det er ingen arv i Ịsais sønn.+ Hver til sine guder,*+ Israel! Se nå til ditt eget hus, David.»+ Dermed begynte hele Israel å gå til sine telt.
17 Men de av Israels sønner som bodde i byene i Juda, dem fortsatte Rehạbeam å regjere over.+
18 Kong Rehạbeam sendte deretter Hạdoram*+ av sted, han som var satt over dem som var utskrevet til tvangsarbeid, men Israels sønner steinet+ ham, slik at han døde. Og kong Rehạbeam selv klarte å komme seg opp i vognen sin, så han kunne flykte til Jerusalem.+
19 Og israelittene fortsatte sitt opprør+ mot Davids hus, og slik er det den dag i dag.
Fotnoter
^ Betyr «Jehova er (min) bror». Hebr.: ’Achijjạhu.
^ «til sine [bokst.: dine] guder». M: «til dine telt». Hebr.: le’ohalẹjkha. En av soferims (jødiske avskriveres) 18 tekstrettelser. Den opprinnelige ordlyden i den hebr. teksten antas å ha vært le’lohẹjkha (av ’elohịm, «guder» el. «Gud»). Lesemåten «telt» i M skal ha oppstått ved at soferim byttet om på ordets andre og tredje konsonant, l og h. Se tillegget, 2B.
