2. Krønikebok 12:1–16
12 Og det skjedde, så snart Rehạbeams kongedømme var grunnfestet,+ og så snart han var sterk, at han forlot Jehovas lov,+ og hele Israel+ med ham.
2 Og det skjedde i kong Rehạbeams+ femte år at Sjịsjak,+ Egypts konge, drog opp mot Jerusalem (for de hadde handlet troløst mot Jehova)+
3 med tolv hundre vogner+ og med seksti tusen hestfolk; og det var ikke tall+ på de folkene som kom sammen med ham fra Egypt — libyere,*+ sukkijitter og etiopiere.*+
4 Og han inntok så de befestede byene som tilhørte Juda,+ og kom til slutt helt til Jerusalem.+
5 Profeten Sjemạja+ kom nå til Rehạbeam og Judas fyrster, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjịsjak, og han sa så til dem: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Dere har forlatt meg;+ så har også jeg for min del forlatt dere+ og gitt dere i Sjịsjaks hånd.’»
6 Da ydmyket+ Israels fyrster og kongen seg og sa: «Jehova er rettferdig.»+
7 Og da Jehova så+ at de hadde ydmyket seg, kom Jehovas ord til Sjemạja,+ og det lød: «De har ydmyket seg.+ Jeg skal ikke ødelegge dem, og om en liten stund skal jeg med sikkerhet gi dem redning, og min voldsomme harme skal ikke utøses over Jerusalem ved Sjịsjaks hånd.+
8 Men de skal bli hans tjenere,+ så de kan kjenne forskjellen mellom tjenesten for meg+ og tjenesten for landenes riker.»+
9 Så drog Sjịsjak,+ Egypts konge, opp mot Jerusalem og tok skattene i Jehovas hus+ og skattene i kongens hus.+ Alt tok han; og han tok således de gullskjoldene som Salomo hadde laget.+
10 Derfor laget kong Rehạbeam kobberskjold i stedet for dem, og han stilte dem under oppsyn av førerne for løperne,+ vaktene+ ved inngangen til kongens hus.+
11 Og det skjedde, hver gang kongen kom til Jehovas hus, at løperne kom inn og bar dem og brakte dem tilbake til løpernes vaktrom.+
12 Og fordi han ydmyket seg, vendte Jehovas vrede seg fra ham,+ og han tenkte ikke på å gjøre fullstendig ende på dem.+ Dessuten fantes det gode ting i Juda.+
13 Og kong Rehạbeam styrket stadig sin stilling i Jerusalem og fortsatte å regjere; Rehạbeam+ var nemlig førtien år gammel da han begynte å regjere, og i sytten år regjerte han i Jerusalem, den byen+ som Jehova hadde utvalgt blant alle Israels stammer for at han skulle sette sitt navn der.+ Og hans mors navn var Na’ạma;+ hun var en ammonittinne.+
14 Men han gjorde det som var ondt,+ for han var ikke fast besluttet i sitt hjerte på å søke Jehova.+
15 Og Rehạbeams anliggender, de første og de siste,+ står ikke de oppskrevet blant profeten Sjemạjas+ og syn-seeren Ịddos+ ord i forbindelse med slektsregistret? Og det var hele tiden kriger mellom Rehạbeam+ og Jerọboam.+
16 Til slutt la Rehạbeam seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet i Davidsbyen;+ og hans sønn Ạbija*+ begynte å regjere i hans sted.
Fotnoter
^ «libyere». Hebr.: luvịm.
^ «og etiopiere», LXXVg; hebr.: wekhusjịm, «og kusjitter».
^ «Abijam» i 1Kg 14:31; 15:1, 7, 8.
