2. Krønikebok 35:1–27
35 Så holdt Josjịa+ påske+ for Jehova i Jerusalem, og de slaktet påskeofferet+ på den fjortende+ dagen i den første+ måneden.
2 Og han satte prestene over de ting som de skulle ta hånd om,+ og oppmuntret+ dem til tjenesten ved Jehovas hus.+
3 Videre sa han til levittene, hele Israels lærere,+ de som var hellige for Jehova: «Sett den hellige+ Ark i det huset+ som Salomo, Davids sønn, Israels konge, har bygd; dere skal ikke ha den som en bør på skulderen.+ Tjen+ nå Jehova DERES Gud og hans folk Israel.
4 Og gjør dere rede i henhold til DERES forfedres hus,+ etter DERES avdelinger,+ ifølge det som er skrevet+ av David, Israels konge, og ifølge det som er skrevet+ av hans sønn Salomo.
5 Og still dere+ på det hellige sted etter forfedrenes hus’ klasser* for DERES brødre, folkets sønner, og den delen av et fedrehus+ som tilhører levittene.+
6 Og slakt påskeofferet+ og hellige+ dere og gjør i stand for DERES brødre, så dere handler etter Jehovas ord ved Moses.»+
7 Josjịa gav nå som bidrag til folkets sønner småfe, værlam og bukkekje,* alt sammen til påskeofrene for alle som befant seg der, i et antall av tretti tusen, og kveg, tre tusen dyr.+ Disse var fra kongens eiendom.+
8 Og hans fyrster+ gav bidrag som en frivillig offergave til folket,+ til prestene og til levittene. Hilkịa*+ og Sakạrja og Jẹhiel, som var ledere for den sanne Guds hus, gav prestene to tusen seks hundre dyr til påskeofrene og tre hundre stykker kveg.
9 Og Konạnja og hans brødre Sjemạja og Nẹtanel, og Hasjạbja og Jẹ’iel og Jọsabad, de øverste blant levittene, gav som bidrag til levittene fem tusen dyr til påskeofre og fem hundre stykker kveg.
10 Og tjenesten ble ordnet,+ og prestene ble stående+ på sine plasser+ og levittene etter sine avdelinger,+ i samsvar med kongens påbud.+
11 Og de gikk i gang med å slakte påskeofferet,+ og prestene+ stenket+ blodet fra deres hånd,* mens levittene flådde av skinnene.+
12 Videre gjorde de i stand* brennofrene for å gi dem til klassene+ etter fedrehus,+ til folkets sønner, så de kunne frambæres+ for Jehova i samsvar med det som står skrevet i Moses’ bok,+ og på samme måte med kveget.
13 Og de tilberedte+ så påskeofferet+ over* ilden i samsvar med skikken; og de ting som var blitt helliget, tilberedte+ de i vanlige gryter og i rundbunnete gryter og i gjestebudsskåler, og deretter skyndte de seg å bringe det til alle folkets sønner.+
14 Og etterpå gjorde de i stand til seg selv og til prestene,+ for prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennofrene+ og fettstykkene+ helt til om natten, og levittene gjorde i stand+ til seg selv og til prestene, Arons sønner.
15 Og sangerne,+ Ạsafs+ sønner, var på sin post, i samsvar med påbudet fra David+ og Ạsaf+ og Hẹman+ og Jẹdutun,+ kongens syn-seer;+ og portvaktene+ var ved de forskjellige portene.+ Det var ikke nødvendig for dem å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, levittene, gjorde i stand+ til dem.
16 Og hele tjenesten for Jehova ble ordnet på den dagen for at en skulle holde påsken+ og ofre brennofrene på Jehovas alter, i samsvar med kong Josjịas påbud.+
17 Og de av Israels sønner som befant seg der, tok til å holde påsken+ på det tidspunktet og dessuten de usyrede brøds høytid i sju dager.+
18 Og det var ikke blitt holdt en påske som denne i Israel siden profeten Samuels dager,+ og ingen av de andre kongene+ i Israel hadde holdt en påske som den Josjịa og prestene og levittene og hele Juda og Israel, de som befant seg der, og Jerusalems innbyggere holdt.
19 I det attende året av Josjịas regjering ble denne påsken holdt.+
20 Etter alt dette, da Josjịa hadde satt huset i stand, drog Nẹko,+ kongen i Egypt,+ opp for å kjempe ved Kạrkemisj+ ved Eufrat. Da drog Josjịa+ ut for å møte ham.+
21 Han sendte da sendebud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre,* Judas konge? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag,* men det er et annet hus min kamp er rettet mot, et som Gud selv har sagt at jeg skal volde forferdelse. Hold deg tilbake for din egen skyld på grunn av Gud, som er med meg, og la ham ikke ødelegge deg.»+
22 Josjịa vendte imidlertid ikke sitt ansikt bort fra ham,+ men han forkledde+ seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nẹkos+ ord fra Guds munn. Dermed kom han for å kjempe på Megịddo-dalsletten.+
23 Og skytterne+ skjøt på kong Josjịa, slik at kongen sa til tjenerne sine: «Ta meg ned, for jeg er meget hardt såret.»+
24 Hans tjenere tok ham da ned fra vognen og lot ham kjøre i den andre stridsvognen som han hadde, og førte ham til Jerusalem.+ Slik døde+ han, og han ble begravet på sine forfedres gravplass;+ og hele Juda og Jerusalem sørget+ over Josjịa.
25 Og Jeremia*+ begynte å synge en klagesang+ over Josjịa; og alle sangerne og sangerinnene+ fortsetter å tale om Josjịa i sine klagesanger den dag i dag; og de har gjort dem til en forordning i Israel, og se, de står oppskrevet blant klagesangene.+
26 Og Josjịas øvrige anliggender+ og hans gjerninger gjort i kjærlig godhet,*+ i samsvar med det som står skrevet i Jehovas lov,+
27 ja hans anliggender, de første og de siste,+ se, de står oppskrevet i Boken+ om Israels og Judas konger.
Fotnoter
^ El.: «grupper». Bokst.: «inndelinger; avdelinger».
^ Bokst.: «geitesønner».
^ «Hilkia». Hebr.: Chilqijjạh.
^ El.: «blodet som de tok imot fra dem». M: «fra deres hånd»; LXX: «blodet fra deres hånd»; Sy: «noe av blodet».
^ «gjorde de i stand», LXX; M: «fjernet de».
^ Bokst.: «i».
^ Bokst.: «Hva [er det] for meg og for deg[?]» Et hebr. idiom; en avvisende måte å spørre på som uttrykker en innvending (en protest) mot Josjias innblanding. Se tillegget, 7B.
^ «Det er ikke mot deg jeg kommer i dag», LXXSyVg; M: «Det er ikke mot deg selv i dag».
^ «Jeremia». Hebr.: Jirmejạhu.
^ El.: «i lojal kjærlighet».
