2. Krønikebok 5:1–14
5 Til slutt var det ferdig, alt det arbeidet som Salomo skulle utføre for Jehovas hus,+ og Salomo begynte å føre inn de tingene som var blitt helliget av hans far David;+ og sølvet og gullet og alle redskapene la han blant skattene i den sanne Guds hus.+
2 Det var da Salomo gikk i gang med å kalle sammen Israels eldste*+ og alle stammeoverhodene,+ høvdingene for Israels sønners fedrehus,+ til Jerusalem for å føre Jehovas paktsark+ opp+ fra Davidsbyen,+ det vil si Sion.+
3 Dermed samlet alle Israels menn seg hos kongen under høytiden, den i den sjuende måneden.+
4 Så kom da alle Israels eldste,+ og levittene begynte å bære Arken.+
5 Og de førte opp Arken+ og møteteltet+ og alle de hellige redskapene+ som var i teltet. Prestene, levittene,* førte dette opp.+
6 Og kong Salomo og hele israelittenes forsamling som møtte fram etter avtale med ham foran Arken, ofret+ sauer og kveg i en slik mengde at det ikke kunne telles eller regnes.
7 Så førte prestene Jehovas paktsark inn på dens plass, inn i husets innerste+ rom, inn i Det aller helligste,+ under kjerubenes vinger.+
8 Kjerubene holdt altså sine vinger utbredt over det stedet hvor Arken var, slik at kjerubene dekket Arken og dens stenger+ ovenfra.+
9 Men stengene var lange, så spissene på stengene kunne ses i Det hellige* foran det innerste rommet, men de kunne ikke ses utenfor, og der er de* den dag i dag.+
10 Det var ikke noe i Arken utenom de to tavlene+ som Moses hadde gitt i Họreb,+ den gang Jehova sluttet pakt+ med Israels sønner da de drog ut av Egypt.+
11 Og det skjedde: Da prestene kom ut fra det hellige sted (for alle de prestene som fantes, hadde helliget+ seg — det var ikke nødvendig å gi akt på avdelingene),+
12 og da de levittene+ som var sangere, som tilhørte dem alle, som tilhørte Ạsaf,+ Hẹman,+ Jẹdutun+ og deres sønner og deres brødre, kledd i stoff av fin vevning, med cymbaler+ og med strengeinstrumenter+ og harper,+ stod øst for alteret og sammen med dem prester i et antall av hundre og tjue, som blåste i trompetene,+
13 ja, så snart trompetblåserne og sangerne som én mann+ lot én lyd tone ut for å lovprise og takke Jehova, og så snart de lot lyden stige opp, med trompetene og med cymbalene og med instrumentene til ledsagelse av sang+ og med lovprisning+ av Jehova, «for han er god,+ for til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet»,*+ da ble selve huset fylt av en sky,+ ja Jehovas hus,+
14 og prestene var ikke i stand til å stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen,+ for Jehovas herlighet+ fylte den sanne Guds hus.
Fotnoter
^ El.: «eldre menn».
^ «Prestene, levittene», M; TLXXSy og 24 hebr. hss.: «Prestene og levittene»; Vg: «Prestene sammen med levittene».
^ El.: «hans lojale kjærlighet».
