2. Krønikebok 7:1–22
7 Så snart Salomo nå var ferdig med å be,+ kom det ild ned fra himlene+ og begynte å fortære brennofferet+ og slaktofrene, og Jehovas herlighet+ fylte huset.
2 Og prestene var ikke i stand til å gå inn i Jehovas hus+ fordi Jehovas herlighet hadde fylt Jehovas hus.
3 Og alle Israels sønner så på da ilden kom ned og Jehovas herlighet var over huset, og de bøyde+ seg straks på brolegningen med ansiktet mot jorden og kastet seg ned+ og takket Jehova, «for han er god,+ for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid».+
4 Og kongen og hele folket frambar slaktoffer for Jehovas ansikt.+
5 Og kong Salomo frambar så slaktofferet, som bestod av tjueto tusen stykker kveg og hundre og tjue tusen sauer.+ Slik innviet+ kongen og hele folket den sanne Guds hus.
6 Og prestene+ stod på sine tjenesteposter, og levittene+ stod med instrumentene til ledsagelse av sang+ til Jehova, de som kong David+ hadde laget for å takke Jehova, «for hans kjærlige godhet varer til uavgrenset tid», når David frambar lovprisning ved deres hånd; og prestene blåste høyt i trompetene+ foran dem, mens alle israelittene stod.
7 Så helliget+ Salomo den midterste delen av forgården som var foran Jehovas hus, for der frambar han brennofrene+ og fettstykkene av fellesskapsofrene; kobberalteret+ som Salomo hadde laget, kunne nemlig ikke romme brennofferet og kornofferet+ og fettstykkene.+
8 Og på det tidspunktet begynte Salomo å holde høytiden,+ i sju dager, og hele Israel med ham,+ en svært stor menighet*+ fra inngangen til Hạmat+ like til Egypt-elvedalen.+
9 Men den åttende dagen holdt de en høytidssamling,+ for innvielsen av alteret hadde de feiret i sju dager og høytiden i sju dager.
10 Og den tjuetredje dagen i den sjuende måneden sendte han folket av sted til hjemmene deres, mens de gledet seg+ og var vel til mote i hjertet over det gode+ som Jehova hadde gjort mot David og mot Salomo og mot sitt folk Israel.+
11 Således ble Salomo ferdig med Jehovas hus+ og kongens hus;+ og alt som det var oppkommet i Salomos hjerte å gjøre i forbindelse med Jehovas hus og hans eget hus, lyktes for ham.
12 Jehova viste seg+ nå for Salomo om natten og sa til ham: «Jeg har hørt din bønn,+ og jeg har utvalgt+ meg dette sted til offerhus.+
13 Når jeg lukker himlene, så det ikke kommer regn,+ og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet,+ og hvis jeg sender pest iblant mitt folk+
14 og mitt folk,+ som mitt navn+ er blitt nevnt over, ydmyker+ seg og ber+ og søker mitt ansikt+ og vender om fra sine onde veier,+ da skal jeg høre det fra himlene+ og tilgi deres synd,+ og jeg skal lege deres land.+
15 Nå skal mine øyne+ vise seg å være åpne og mine ører+ lydhøre for bønn på dette sted.
16 Og nå utvelger+ og helliger jeg dette hus, så mitt navn+ kan vise seg å være der til uavgrenset tid,+ og mine øyne og mitt hjerte skal i sannhet vise seg å være der for alltid.+
17 Og du, hvis du vandrer framfor meg slik som din far David+ vandret, ja ved å gjøre alt det jeg har befalt deg,+ og du retter deg etter mine forordninger+ og mine rettslige avgjørelser,+
18 da vil jeg grunnfeste ditt kongedømmes trone,+ liksom jeg sluttet en pakt med din far David,+ idet jeg sa: ’Ingen av dine menn skal bli avskåret fra å* herske over Israel.’+
19 Men hvis dere vender dere bort+ og likefram forlater mine forskrifter+ og mine bud,+ som jeg har lagt fram for dere, og dere går bort og tjener andre guder+ og bøyer dere for dem,+
20 da vil jeg rykke dem opp fra min jord, som jeg har gitt dem;+ og dette huset som jeg har helliget+ for mitt navn, skal jeg kaste bort fra mitt ansikt,+ og jeg skal gjøre det til et ordspråk+ og et spottord blant alle folkene.+
21 Og når det gjelder dette huset, som var blitt ruinhauger,*+ så skal enhver som går forbi det, stirre forbløffet+ og med sikkerhet si: ’Av hvilken grunn har Jehova gjort slik mot dette landet og mot dette huset?’+
22 Og de vil bli nødt til å si: ’Det var fordi de forlot Jehova,+ sine forfedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypts land,+ og de begynte å holde seg til andre guder+ og å bøye seg for dem og tjene dem.+ Derfor har han ført all denne ulykke over dem.’»+
Fotnoter
^ «menighet». Hebr.: qahạl; gr.: ekklesịa; lat.: ecclẹsia.
^ El.: «Det skal aldri mangle en mann av dine etterkommere til å».
