2. Krønikebok 8:1–18

8  Og det skjedde ved slutten av en periode på tjue år,+ den perioden da Salomo hadde bygd Jehovas hus+ og sitt eget hus:+  De byene som Hịram*+ hadde gitt Salomo, dem gjenoppbygde* Salomo, og han lot så Israels sønner bo der.  Dessuten drog Salomo til Hạmat-Sọba og fikk overtaket over det.  Så gjenoppbygde* han Tạdmor* i ødemarken og alle de forrådsbyene+ som han hadde bygd i Hạmat.+  Og videre bygde han Øvre Bet-Họron+ og Nedre Bet-Họron,+ befestede byer med murer,+ dører og bom,+  og Ba’ạlat+ og alle forrådsbyene som var blitt Salomos, og alle vognbyene+ og byene for hestfolket+ og enhver ting som var attråverdig for Salomo,+ og som han hadde hatt et sterkt ønske om å bygge i Jerusalem og i Libanon+ og i hele det landet han hadde herredømme over.  Og alt det folk som var igjen av hetittene+ og amorittene+ og perisittene+ og hevittene+ og jebusittene,+ som ikke var noen del av Israel+  av deres sønner, som var igjen etter dem i landet, og som Israels sønner ikke hadde utryddet,+ fortsatte Salomo å utskrive+ menn* til tvangsarbeid, og det utfører de den dag i dag.+  Men av Israels sønner gjorde Salomo ingen til slaver i forbindelse med sitt arbeid;+ de var nemlig krigere+ og førere for hans adjutanter og førere for hans vognstyrere+ og for hans hestfolk.+ 10  Dette var de øverste fogdene+ som tilhørte kong Salomo, to hundre og femti, formennene for folkene.+ 11  Og Salomo førte faraos datter+ opp fra Davidsbyen+ til det huset som han hadde bygd for henne,+ for han sa: «Selv om hun er min hustru, skal hun ikke bo i huset til David, Israels konge, for de steder som Jehovas ark er kommet til, er noe hellig.»+ 12  Det var den gang Salomo ofret brennofre+ til Jehova på Jehovas alter,+ som han hadde bygd foran forhallen,+ 13  ja som en daglig+ foreteelse, for å frambære ofre i samsvar med Moses’ bud angående sabbatene+ og nymånene+ og de fastsatte høytidene+ tre ganger om året,+ ved de usyrede brøds høytid+ og ved ukehøytiden+ og ved løvhyttehøytiden.+ 14  Videre satte han, i samsvar med det hans far David hadde foreskrevet, prestenes avdelinger+ over deres tjenesteoppgaver,+ og levittene+ på deres tjenesteposter, for at de skulle lovprise+ og gjøre tjeneste+ foran prestene som en daglig foreteelse,+ og portvaktene i deres avdelinger for de forskjellige portene,+ for slik var budet fra den sanne Guds mann* David. 15  Og de vek ikke av fra kongens bud til prestene og levittene med hensyn til noen som helst sak eller med hensyn til forrådene.+ 16  Hele Salomos arbeid var således forberedt*+ fra den dagen grunnvollen ble lagt til Jehovas hus, inntil det var ferdig.+ Dermed var Jehovas hus fullført.+ 17  Det var den gang Salomo drog til Ẹsjon-Gẹber+ og til Ẹlot+ ved havets strand i Ẹdoms land.+ 18  Og ved sine tjenere sendte Hịram+ regelmessig til ham skip og tjenere som kjente havet,+ og de pleide å dra sammen med Salomos tjenere til Ọfir+ og derfra hente fire hundre og femti talenter*+ gull+ og føre det til kong Salomo.+

Fotnoter

«Hiram», LXXSyVg; M: «Huram».
El.: «bygde . . . opp».
El.: «bygde . . . opp».
«Tadmor», MLXXSy; Vg: «Palmyra».
Bokst.: «dem».
«den sanne Guds mann». Hebr.: ’isj-ha’Elohịm. Se tillegget, 1F.
«forberedt». El.: «utført slik det var forberedt».
Se tillegget, 8A.