2. Johannes 1:1–13

 Den eldste*+ til den utvalgte frue*+ og til hennes barn, som jeg i sannhet elsker,*+ og ikke bare jeg, men også alle de som har lært sannheten+ å kjenne,  på grunn av den sannhet som blir i oss,+ og den skal være hos oss for evig.+  Ufortjent godhet,+ barmhjertighet og fred skal være med oss fra Gud, Faderen,+ og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, med sannhet og kjærlighet.+  Jeg gleder meg meget fordi jeg har funnet* at noen av dine barn+ vandrer i sannheten,+ slik som vi har fått påbud om fra Faderen.+  Og nå anmoder jeg deg, frue,* som en som ikke skriver et nytt bud til deg,+ men et som vi har hatt fra begynnelsen,*+ at vi skal elske hverandre.+  Og dette er hva kjærligheten betyr,+ at vi fortsetter å vandre i samsvar med hans bud.+ Dette er budet, slik som dere har hørt fra begynnelsen, at dere skal fortsette å vandre i den.*+  For mange bedragere er gått ut i verden,+ slike som ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet* i kjødet.+ Dette er bedrageren*+ og antikristen.+  Ta dere i akt, så dere ikke mister* de ting vi har arbeidet for å frambringe, men kan få full lønn.+  Enhver som trenger seg fram*+ og ikke blir i KRISTI lære,+ har ikke Gud.+ Den som blir i denne lære, han har både Faderen og Sønnen.+ 10  Hvis noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i DERES hjem+ og hils ikke på ham.*+ 11  For den som hilser på ham, er delaktig i hans onde gjerninger.*+ 12  Selv om jeg har mye å skrive til dere, ønsker jeg ikke å gjøre det med papir og blekk,+ men jeg håper å komme til dere og tale med dere ansikt til ansikt,*+ for at DERES glede+ kan være fullstendig.+ 13  Din søsters, den utvalgtes, barn sender deg sine hilsener.+

Fotnoter

El.: «Den eldre mannen». Gr.: Ho presbỵteros.
El.: «til den utvalgte kvinne, Kyria». Gr.: eklektei kyrịai.
El.: «som jeg elsker i sannheten».
El.: «Jeg gledet meg meget over virkelig å finne».
El.: «Kyria». Gr.: kyrịa.
«fra begynnelsen». Gr.: ap’ arkhẹs; lat.: ab inịtio; J17(hebr.): merọ’sj.
El.: «det».
«som kommet». Bokst.: «kommende». Gr.: erkhọmenon, et partisipp som her, som i 3Jo 3 (jf. fotn.), brukes om noe fortidig.
Bokst.: «den villfarende».
Bokst.: «tilintetgjør; ødelegger».
Bokst.: «som går foran».
Bokst.: «og si ikke til ham at han skal glede seg».
Vgs tilføyer: «Se, jeg har fortalt dere det på forhånd, så dere ikke skal bli forvirret på Herrens dag»; J7,8 tilføyer: «(Se, jeg har fortalt dere det på forhånd, for at dere ikke skal bli til skamme på Jehovas dag).»
Bokst.: «munn til munn».