2. Kongebok 10:1–36
10 Nå hadde Ạkab sytti+ sønner i Samạria.+ Derfor skrev Jẹhu brev og sendte dem til Samạria til Jịsre’els fyrster,+ de eldste+ og dem som var fosterfedre for Ạkab,* idet han sa:
2 «Og nå, akkurat når dette brevet kommer til dere, er DERES herres sønner hos dere; dere har dessuten stridsvognene og hestene+ og en befestet by og våpnene.
3 Nå må dere se hvem som er best og mest rettskaffen av DERES herres sønner, og sette ham på hans fars trone.+ Kjemp så for DERES herres hus.»
4 Og de ble svært, svært redde og begynte å si: «Se, selv ikke to konger+ holdt stand framfor ham; hvordan skal da vi holde stand?»+
5 Den som var satt over huset, og den som var satt over byen, og de eldste og fosterfedrene+ sendte derfor bud til Jẹhu og sa: «Vi er dine tjenere, og alt det du sier oss, skal vi gjøre. Vi skal ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine egne øyne.»
6 Da skrev han enda et brev til dem og sa: «Hvis dere hører meg til+ og det er min røst dere adlyder, så ta hodene til de menn som er DERES herres sønner,+ og kom til meg i Jịsre’el+ i morgen på denne tiden.»
Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens fremtredende menn, som oppfostret dem.
7 Og det skjedde, så snart brevet kom til dem, at de tok kongens sønner og drepte dem, sytti menn,+ og deretter la de hodene deres i kurver og sendte dem til ham i Jịsre’el.
8 Så kom sendebudet+ inn og fortalte ham det og sa: «De er kommet med kongesønnenes hoder.»+ Da sa han: «LEGG dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen tidlig.»+
9 Og det skjedde om morgenen at han gikk ut, og han ble stående og sa til alt folket: «Dere er rettferdige.*+ Se, det var jeg som dannet en sammensvergelse+ mot min herre, og til slutt drepte jeg ham;+ men hvem slo i hjel alle disse?
10 Vit da at ikke noe av Jehovas ord, det som Jehova har talt mot Ạkabs hus,+ vil falle uoppfylt til jorden;+ og Jehova selv har gjort det han talte ved sin tjener Elịa.»+
11 Dessuten gikk Jẹhu i gang med å slå i hjel alle som var igjen av Ạkabs hus i Jịsre’el, og alle hans fremtredende menn+ og hans kjenninger og hans prester,+ inntil han ikke hadde latt noen overlevende som hørte ham til, bli tilbake.+
12 Og han brøt så opp og kom inn og begav seg deretter i vei til Samạria. På veien dit lå hyrdenes bindehus.*
13 Og Jẹhu traff på brødrene+ til Akạsja,+ Judas konge. Da han sa til dem: «Hvem er dere?», sa de: «Vi er Akạsjas brødre, og vi er på vei ned for å spørre om alt står bra til med* sønnene til kongen og sønnene til landets førstedame.»
14 Straks sa han: «GRIP dem levende!»+ Da grep de dem levende og drepte dem ved bindehusets cisterne,* førtito menn, og han lot ikke en eneste av dem bli tilbake.+
15 Som han drog videre derfra, traff han på Jehọnadab,*+ Rẹkabs+ sønn, som kom ham i møte. Da han velsignet+ ham, sa han derfor til ham: «Er ditt hjerte rettskaffent* overfor meg, slik som mitt hjerte er overfor ditt hjerte?»+
Til det sa Jehọnadab: «Det er det.»
«Hvis det er det, så gi meg din hånd.»
Så gav han ham hånden. Da lot han ham stige opp til seg i vognen.+
16 Deretter sa han: «Følg med meg og se at jeg ikke tolererer noen rivalisering+ med Jehova.»* Og de* lot ham kjøre med ham i stridsvognen hans.
17 Til slutt kom han til Samạria. Han gikk nå i gang med å slå i hjel alle som var igjen av Ạkabs ætt i Samạria, inntil han hadde tilintetgjort dem,+ i samsvar med Jehovas ord, det som han hadde talt til Elịa.+
18 Videre samlet Jẹhu hele folket og sa til dem: «Ạkab tilbad* Bạ’al* litt.+ Jẹhu skal tilbe ham mye.
19 Så kall nå hit til meg alle Bạ’als profeter,+ alle hans tilbedere+ og alle hans prester.+ La ikke en eneste mangle, for jeg har et stort slaktoffer for Bạ’al. Hver den som mangler, skal ikke bli i live.» Men Jẹhu handlet med list,+ for å tilintetgjøre Bạ’al-tilbederne.
20 Og Jẹhu sa videre: «Dere skal hellige en høytidssamling for Bạ’al.» Da utropte de den.
21 Deretter sendte Jẹhu bud over hele Israel,+ slik at alle Bạ’al-tilbederne kom. Og det var ikke en eneste igjen som ikke kom. Og de fortsatte å gå inn i Bạ’als hus,+ og Bạ’als hus ble fullt fra ende til annen.*
22 Han sa nå til den som var satt over kleskammeret: «Ta fram klær til alle Bạ’al-tilbederne.» Da tok han fram klesdrakten til dem.
23 Så gikk Jẹhu sammen med Jehọnadab,+ Rẹkabs sønn, inn i Bạ’als hus. Han sa nå til Bạ’al-tilbederne: «Undersøk nøye og se etter at det her hos dere ikke er noen av Jehovas tilbedere, men bare Bạ’al-tilbedere.»+
24 Til slutt gikk de inn for å frambære slaktofre og brennofre, men Jẹhu stilte åtti* mann utenfor, til sin rådighet, og sa så: «Når det gjelder den mann som slipper unna av de menn som jeg gir i DERES hender, så skal den enes sjel gjelde for den andres sjel.»+
25 Og det skjedde da han var ferdig med å frambære brennofferet, at Jẹhu straks sa til løperne og adjutantene: «Gå inn, slå dem i hjel! La ikke en eneste slippe ut.»+ Og løperne og adjutantene+ begynte å slå dem i hjel med sverdets egg og å kaste dem ut, og de gikk videre helt til Bạ’al-husets by.*
26 Så førte de ut Bạ’al-husets hellige støtter*+ og brente+ hver og én.*
27 Videre rev de ned Bạ’als hellige støtte,+ og de rev ned Bạ’als hus,+ og de gjorde det til et avtrede,+ og det er det den dag i dag.
28 Slik utslettet Jẹhu Bạ’al fra Israel.
29 Bare Jerọboams,+ Nẹbats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med,+ vek Jẹhu ikke av fra å følge, nemlig gullkalvene,+ den i Betel og den i Dan.+
30 Jehova sa derfor til Jẹhu: «Fordi du har handlet vel ved å gjøre det som er rett i mine øyne,+ og du har gjort mot Ạkabs hus etter alt som var i mitt hjerte,+ så skal dine sønner inntil fjerde generasjon sitte på Israels trone.»+
31 Men Jẹhu var ikke nøye med å vandre i Jehovas, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte.+ Han vek ikke av fra Jerọboams synder, som han hadde fått Israel til å synde med.+
32 I de dager begynte Jehova å skjære stykke for stykke av Israel; og Hạsael+ fortsatte å slå dem i hele Israels område,
33 fra Jordan mot soloppgangen, hele Gịlead-landet,+ gadittene+ og rubenittene+ og manassittene,+ fra Ạroer,+ som ligger ved Ạrnon-elvedalen, ja Gịlead og Bạsjan.+
34 Og Jẹhus øvrige anliggender og alt det han gjorde, og all hans velde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager?
35 Til slutt la Jẹhu seg til hvile hos sine forfedre,+ og de begravet ham i Samạria; og hans sønn Jehọakas+ begynte å regjere i hans sted.
36 Og de dager da Jẹhu hadde regjert over Israel i Samạria, var tjueåtte år.
Fotnoter
^ El.: «formyndere for Akab», M; LXX: «fosterfedre for Akabs sønner».
^ El.: «uskyldige».
^ El.: «hyrdenes Bet-Eked».
^ «for å spørre om alt står bra til med». Bokst.: «angående freden (velferden) til».
^ El.: «ved Bet-Ekeds cisterne».
^ El.: «oppriktig».
^ El.: «og se min nidkjærhet for Jehova».
^ «de», M; LXXSy: «han».
^ El.: «ytet hellig tjeneste for». Bokst.: «tjente». Hebr.: ‛avạdh.
^ Bokst.: «fullt, munn til munn». Uttrykket betyr muligens at Ba’als hus var helt tettpakket med folk.
^ «åtti», MLXXVg; Sy: «tre hundre og åtti»; LXXLagardeItLg(margen): «tre tusen».
^ «Ba’al-husets by». Kanskje en betegnelse på den indre delen av helligdommen.
^ «hellige støtter», M; LXXSyVg: «hellige støtte». Muligens den hellige pælen, el. asjeraen.
^ «hver og én». Bokst.: «den», hunkj., dvs. hver enkelt hellig støtte (pæl).
