2. Kongebok 12:1–21
12 I Jẹhus+ sjuende år ble Jehọasj+ konge, og i førti år regjerte han i Jerusalem. Og hans mors navn var Sịbjah; hun var fra Bẹ’er-Sjẹba.
2 Og Jehọasj fortsatte å gjøre det som var rett i Jehovas øyne, alle de dager av sitt liv da presten Jehojạda underviste ham.+
3 Men offerhaugene forsvant ikke.+ Folket fortsatte å ofre og frambringe offerrøyk på offerhaugene.
4 Og Jehọasj sa så til prestene:+ «Alle pengene* for de hellige offergavene+ som blir brakt til Jehovas hus,+ de pengene som hver enkelt pålegges å betale,*+ pengene for sjelene i samsvar med det hver enkelt verdsettes til,+ alle de pengene som det oppkommer i den enkeltes hjerte å bringe til Jehovas hus,+
5 dem skal prestene ta til seg selv, hver fra den han kjenner;+ så skal de selv utbedre sprekkene i huset, hvor som helst det finnes en sprekk.»+
6 Og i kong Jehọasjs tjuetredje år viste det seg at prestene ennå ikke hadde utbedret sprekkene i huset.+
7 Kong Jehọasj tilkalte derfor presten Jehojạda+ og prestene og sa til dem: «Hvorfor utbedrer dere ikke sprekkene i huset? Så ta nå ikke imot flere penger av dem dere kjenner, men dere skal gi dem med tanke på sprekkene i huset.»+
8 Da samtykte prestene i at de ikke skulle ta imot flere penger av folket og ikke utbedre sprekkene i huset.
9 Presten Jehojạda tok nå en kiste*+ og boret et hull i lokket på den og satte den ved siden av alteret, til høyre når en kommer inn i Jehovas hus, og der la prestene, dørvokterne,*+ alle pengene+ som ble brakt inn i Jehovas hus.
10 Og det skjedde, så snart de så at det var mange penger i kisten, at kongens sekretær+ og øverstepresten* pleide å komme opp, og de knyttet dem inn og telte de pengene som fantes i Jehovas hus.+
11 Og de gav de pengene som var blitt telt opp, i hendene på dem som utførte arbeidet,+ og som var utnevnt til å føre tilsyn med Jehovas hus. De betalte dem så ut til dem som arbeidet i tre, og til bygningsarbeiderne som arbeidet på Jehovas hus,
12 og til murerne og til steinhoggerne+ og til kjøp av tømmer og tilhogde steiner til utbedring av sprekkene i Jehovas hus og til alt som ble brukt på huset for å utbedre det.
13 Men til Jehovas hus ble det ikke laget sølvkar, lyseslokkere,+ skåler,+ trompeter,+ ikke noen som helst gjenstand av gull eller gjenstand av sølv for de pengene som ble brakt til Jehovas hus;+
14 for de pleide å gi dem til dem som utførte arbeidet, og for dem utbedret de Jehovas hus.+
15 Og de krevde ikke regnskap+ av de menn i hvis hånd de gav pengene for at de skulle gi dem til dem som utførte arbeidet,+ for de arbeidet i trofasthet.+
16 Men pengene for skyldofre+ og pengene for syndofre ble ikke brakt til Jehovas hus. De kom derfor til å tilhøre prestene.+
17 Det var på den tiden Hạsael,+ Syrias konge, tok til å dra opp og kjempe mot Gat+ og innta byen, og deretter vendte Hạsael sitt ansikt+ mot Jerusalem for å dra dit opp.+
18 Da tok Jehọasj, Judas konge, alle de hellige offergavene+ som hans forfedre Jehọsjafat og Jehọram og Akạsja, Judas konger, hadde helliget, og sine egne hellige offergaver og alt det gullet som fantes blant skattene i Jehovas hus og kongens hus, og sendte+ det til Hạsael, Syrias konge. Han drog da bort fra Jerusalem.
19 Og Jehọasjs* øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager?
20 Hans tjenere+ reiste seg imidlertid og sluttet seg sammen i en sammensvergelse+ og slo Jehọasj i hjel i Vollens*+ hus,+ ved den veien som går ned til Sịlla.
21 Og det var Jọsakar,* Sjịmats sønn, og Jehọsabad,+ Sjọmers sønn, hans tjenere, som slo ham ned, slik at han døde. Så begravet de ham hos hans forfedre i Davidsbyen; og hans sønn Amạsja+ begynte å regjere i hans sted.
Fotnoter
^ Bokst.: «Alt sølv». Hebr.: kol kẹsef.
^ «de pengene som hver enkelt pålegges å betale», ved en rettelse av M i overensstemmelse med LXX; M: «pengene (sølvet) fra hver enkelt som går forbi».
^ Bokst.: «terskelens voktere».
^ El.: «og overpresten». Bokst.: «og den store (største) presten». Hebr.: wehakkohẹn haggadhọl.
^ Hebr.: Jo’ạsj; men se v. 1–7, 18, hvor det står Jeho’ạsj.
^ El.: «Millos». Hebr.: millọ’.
