2. Kongebok 13:1–25
13 I det tjuetredje året til Jehọasj,+ Akạsjas+ sønn, Judas konge, ble Jehọakas,+ Jẹhus sønn,+ konge over Israel i Samạria og var det i sytten år.
2 Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ og vandret etter Jerọboams, Nẹbats sønns, synd,+ den som han hadde fått Israel til å synde med.+ Han vek ikke av fra den.
3 Og Jehovas vrede+ ble opptent mot Israel, slik at han gav dem i Hạsaels,+ Syrias konges, hånd og i Ben-Hạdads,+ Hạsaels sønns, hånd alle deres dager.
4 Med tiden gjorde Jehọakas Jehovas ansikt mildere stemt,+ slik at Jehova lyttet+ til ham; for han hadde sett undertrykkelsen av Israel,+ ettersom Syrias konge hadde undertrykt dem.+
5 Jehova gav derfor Israel en frelser,+ slik at de kom ut av undertrykkelsen under Syrias hånd, og Israels sønner fortsatte å bo i sine hjem* som før.+
6 (Men de vendte seg ikke fra Jerọboams hus’ synd, den som han hadde fått Israel til å synde med.+ I den vandret han;+ og til og med den hellige pælen*+ stod i Samạria.)
7 Han hadde nemlig ikke latt det bli noen andre folk tilbake hos Jehọakas enn femti hestfolk og ti vogner og ti tusen fotfolk,+ for Syrias konge hadde tilintetgjort dem,+ for å gjøre dem lik treskestøv.+
8 Og Jehọakas’ øvrige anliggender og alt det han gjorde, og hans velde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager?
9 Til slutt la Jehọakas seg til hvile hos sine forfedre, og de begravet ham i Samạria;+ og hans sønn Jehọasj+ begynte å regjere i hans sted.
10 I det trettisjuende året til Jehọasj, Judas konge, ble Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, konge over Israel i Samạria og var det i seksten år.
11 Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne.+ Han vendte seg ikke fra noen av alle Jerọboams, Nẹbats sønns, synder, som han hadde fått Israel til å synde med.+ I dem vandret han.
12 Og Jehọasjs øvrige anliggender og alt det han gjorde, og hans velde og hvordan han kjempet+ mot Amạsja, Judas konge, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager?
13 Til slutt la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre, og det var Jerọboam*+ som satte seg på hans trone. Jehọasj ble så begravet i Samạria hos Israels konger.+
14 Hva Elịsja+ angår, så var han blitt syk av den sykdommen som han skulle komme til å dø av.+ Da kom Jehọasj, Israels konge, ned til ham og begynte å gråte over hans ansikt og si: «Min far,+ min far, Israels stridsvogn* og hans hestfolk!»+
15 Og Elịsja sa så til ham: «Ta en bue og noen piler.» Da tok han seg en bue og noen piler.
16 Og han sa videre til Israels konge: «Legg din hånd på buen.»* Da la han hånden på den, og deretter la Elịsja sine hender på kongens hender.+
17 Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst.» Da lukket han det opp. Til slutt sa Elịsja: «Skyt!» Da skjøt han. Han sa nå: «Jehovas frelsespil, ja frelsespilen+ mot Syria! Og du kommer sannelig til å slå Syria ved Ạfek+ til du gjør ende på det.»
18 Og han sa videre: «Ta pilene.» Da tok han dem. Så sa han til Israels konge: «Slå på jorden.» Da slo han tre ganger og stanset.+
19 Og den sanne Guds mann+ ble harm på ham; derfor sa han: «Det var meningen at du skulle slå fem eller seks ganger!* I så fall ville du visselig ha slått Syria til du gjorde ende på det, men nå er det tre ganger du kommer til å slå Syria.»+
20 Deretter døde Elịsja, og de begravet ham.+ Og det kom jevnlig røverflokker+ av moabitter+ inn i landet ved årets begynnelse.
21 Og det skjedde mens de begravet en mann, at se, der så de røverflokken. Straks kastet de mannen i Elịsjas gravsted og drog bort. Da mannen kom i berøring med Elịsjas ben, ble han straks levende+ og reiste seg opp på sine føtter.+
22 Hva Hạsael,+ kongen i Syria, angår, så undertrykte+ han Israel alle Jehọakas’ dager.
23 Jehova viste dem imidlertid sin gunst+ og hadde barmhjertighet+ med dem og vendte seg til dem på grunn av sin pakt+ med Abraham,+ Isak+ og Jakob;+ og han ville ikke ødelegge dem,+ og han har ikke kastet dem bort fra sitt ansikt inntil nå.
24 Til slutt døde Hạsael, kongen i Syria, og hans sønn Ben-Hạdad begynte å regjere i hans sted.
25 Og Jehọasj, Jehọakas’ sønn, gikk i gang med å ta tilbake igjen av Ben-Hạdads, Hạsaels sønns, hånd de byene som han hadde tatt av hans far Jehọakas’ hånd i krig. Tre ganger slo Jehọasj ham, og han vant til slutt Israels byer tilbake.+
Fotnoter
^ Bokst.: «telt».
^ «den hellige pælen». El.: «asjeraen; Asjera-pælen».
^ Dvs. Jeroboam II.
^ Bokst.: «La din hånd ri på buen.»
^ «Hvis du hadde slått fem eller seks ganger», LXX; Vg: «Hvis du hadde slått fem eller seks eller sju ganger».
