2. Kongebok 2:1–25
2 Og det skjedde da Jehova skulle ta Elịa+ opp til himlene i en storm,+ at Elịa og Elịsja*+ gikk av sted fra Gịlgal.*+
2 Og Elịa begynte å si til Elịsja: «Jeg ber deg, bli her, for Jehova selv har sendt meg helt til Betel.» Men Elịsja sa: «Så sant Jehova lever,+ og så sant din sjel lever:+ Jeg vil ikke forlate deg.»+ Dermed gikk de ned til Betel.+
3 De profetsønnene+ som var i Betel, kom da ut til Elịsja og sa til ham: «Vet du egentlig at Jehova i dag tar din herre* bort fra stillingen som hode over deg?»+ Til dette sa han: «Jeg vet det godt, jeg også.+ VÆR stille.»
4 Elịa sa nå til ham: «Elịsja, jeg ber deg, bli her, for Jehova selv har sendt meg til Jẹriko.»+ Men han sa: «Så sant Jehova lever, og så sant din sjel lever: Jeg vil ikke forlate deg.» Dermed gikk de videre til Jẹriko.
5 De profetsønnene som var i Jẹriko, gikk da fram til Elịsja og sa til ham: «Vet du egentlig at Jehova i dag tar din herre bort fra stillingen som hode over deg?» Til det sa han: «Jeg vet det godt, jeg også. VÆR stille.»+
6 Elịa sa nå til ham: «Jeg ber deg, bli her, for Jehova selv har sendt meg til Jordan.»+ Men han sa: «Så sant Jehova lever, og så sant din sjel lever: Jeg vil ikke forlate deg.»+ Dermed gikk de begge videre.
7 Og det var femti mann av profetsønnene som gikk av sted og ble stående innen synsvidde et stykke unna;+ men selv stod de begge ved Jordan.
8 Så tok Elịa embetsdrakten+ sin og rullet den sammen og slo på vannmassene, og gradvis delte de seg til den ene siden og til den andre siden, og begge to gikk over på tørr grunn.+
9 Og det skjedde, så snart de var gått over, at Elịa sa til Elịsja: «Be om det du vil jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg.»+ Til det sa Elịsja: «Jeg ber om at to deler+ av din ånd+ må tilfalle meg.»+
10 Da sa han: «Du har bedt+ om noe vanskelig. Hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; men hvis du ikke gjør det, skal det ikke skje.»
11 Og det skjedde mens de gikk videre, idet de talte sammen mens de gikk, at se, det kom en stridsvogn+ av ild og hester av ild, og de begynte å skille dem fra hverandre; og Elịa tok til å stige opp til himlene i stormen.+
12 Hele tiden så Elịsja det, og han ropte: «Min far, min far,+ Israels stridsvogn* og hans hestfolk!»+ Og han så ham ikke mer. Da grep han fatt i sine klær og rev dem i to stykker.+
13 Deretter tok han opp Elịas embetsdrakt,+ som var falt av ham, og gikk tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
14 Så tok han Elịas embetsdrakt, som var falt av ham, og slo på vannmassene+ og sa: «Hvor er Jehova, Elịas Gud, ja, hvor er Han?»+ Da han slo på vannmassene, delte de seg gradvis til den ene siden og til den andre siden, og Elịsja gikk over.
15 Da de profetsønnene som var i Jẹriko, så ham et stykke unna, begynte de å si: «Elịas ånd+ er kommet over Elịsja.» Derfor kom de ham i møte og bøyde seg*+ til jorden for ham.
16 Så sa de til ham: «Hør her, hos dine tjenere er det femti mann, tapre folk. Vi ber deg, la dem gå og lete etter din herre. Det kan være at Jehovas ånd*+ har løftet ham opp og så kastet ham på et av fjellene eller i en av dalene.» Men han sa: «Dere skal ikke sende dem av sted.»
17 Og de fortsatte å be ham inntrengende til han ble brydd, slik at han sa: «Send dem av sted.» De sendte nå femti menn av sted, og de fortsatte å lete i tre dager, men de fant ham ikke.
18 Da de vendte tilbake til ham, oppholdt han seg i Jẹriko.+ Og han sa til dem: «Sa jeg ikke til dere: ’Ikke gå’?»
19 Etter en tid sa mennene i byen til Elịsja: «Hør her, byens beliggenhet er god,+ som min herre ser; men vannet+ er dårlig, og landet er årsak til aborter.»+
20 Da sa han: «Hent en liten, ny skål til meg og ha salt i den.» Da hentet de den til ham.
21 Så gikk han ut til vannets kilde og kastet salt i den+ og sa: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Jeg gjør herved dette vannet sunt.+ Aldri mer skal det forårsake død eller aborter.’»
22 Og vannet er fortsatt sunt den dag i dag,+ i samsvar med det ord som Elịsja talte.
23 Og han gikk så opp derfra til Betel.+ Mens han gikk oppetter veien, var det noen smågutter+ som kom ut fra byen og begynte å spotte+ ham, og som om og om igjen sa til ham: «Dra opp, din fleinskalle!+ Dra opp, din fleinskalle!»
24 Til slutt snudde han seg og så dem og nedkalte ondt+ over dem i Jehovas navn. Da kom to binner+ ut av skogen og gav seg til å rive i stykker førtito av barna.+
25 Og han gikk videre derfra til Kạrmel-fjellet,+ og derfra vendte han tilbake til Samạria.
Fotnoter
^ Ikke Gilgal i nærheten av Jeriko i den lavtliggende Jordandalen, men Gilgal i fjellområdet i nærheten av Betel; fra dette stedet kunne de gå «ned» til Betel, som det sies i v. 2. Se 4:38.
^ Betyr «Gud er frelse». LXXBagster(gr.): Helisaiẹ; Vgc(lat.): Elisẹus.
^ «din herre». Hebr.: ’adhonẹjkha (av ’adhọn), majestetsflt.
^ El.: «vind». Hebr.: rụach; gr.: pneuma; lat.: spịritus.
