2. Kongebok 20:1–21
20 I de dager ble Hiskịa dødssyk.+ Derfor kom profeten Jesaja,+ sønn av Ạmoz, inn til ham og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Gi befalinger til din husstand,+ for du kommer med sikkerhet til å dø og kommer ikke til å leve.’»+
2 Da vendte han sitt ansikt mot veggen+ og begynte å be til Jehova,+ idet han sa:
3 «Jeg bønnfaller deg, Jehova, husk,+ det ber jeg om, hvordan jeg har vandret+ framfor deg i sannferdighet+ og med et helt hjerte;+ og det som var godt i dine øyne, har jeg gjort.»+ Og Hiskịa begynte å gråte voldsomt.*+
4 Og det skjedde, før Jesaja var kommet ut til den mellomste gården,* at Jehovas ord kom til ham,+ og det lød:
5 «Gå tilbake, og du skal si til Hiskịa, mitt folks leder:+ ’Dette er hva Jehova, din forfader Davids Gud,+ har sagt: «Jeg har hørt+ din bønn.+ Jeg har sett dine tårer.+ Se, jeg helbreder deg.+ Den tredje dagen kommer du til å gå opp til Jehovas hus.+
6 Og jeg skal visselig føye femten år til dine dager, og av Assyrias konges hånd skal jeg utfri deg og denne byen, og jeg vil forsvare+ denne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.»’»+
7 Og Jesaja sa videre: «HENT en kake av pressede,+ tørkede fikener.» Da hentet de en og la den på byllen,+ og deretter kom han seg gradvis.+
8 I mellomtiden sa Hiskịa til Jesaja: «Hva er tegnet+ på at Jehova skal helbrede meg, og at jeg med sikkerhet skal gå opp til Jehovas hus den tredje dagen?»
9 Til det sa Jesaja: «Dette er det tegnet+ du skal ha fra Jehova på at Jehova skal oppfylle det ord som han har talt: Skal skyggen gå ti trappetrinn fram, eller skal den gå ti trinn tilbake?»
10 Da sa Hiskịa:* «Det er en lett sak at skyggen strekker seg ti trinn fram, men ikke at skyggen går ti trinn tilbake.»+
11 Da begynte profeten Jesaja å rope til Jehova; og han fikk skyggen som hadde gått nedover, til gradvis å gå tilbake på trinnene, det vil si på trinnene i Ạkas’ trapp, ti trinn tilbake.+
12 På den tiden sendte Bẹrodak-Bạladan,+ Bạladans sønn, Babylons+ konge,* brev+ og en gave til Hiskịa; for han hadde hørt at Hiskịa* hadde vært syk.
13 Og Hiskịa gav seg til å høre på dem* og vise dem hele sitt skattkammer,+ sølvet og gullet+ og balsamoljen+ og den gode oljen og sitt våpenarsenal og alt som fantes blant hans skatter. Det var ikke noe som Hiskịa ikke viste dem i sitt hus og i hele sitt rike.+
14 Deretter kom profeten Jesaja inn til kong Hiskịa og sa til ham:+ «Hva sa disse mennene, og hvorfra kom de til deg?»+ Da sa Hiskịa: «Fra et land langt borte kom de, fra Babylon.»
15 Og han sa videre: «Hva så de i ditt hus?» Til det sa Hiskịa: «Alt som er i mitt hus, så de. Det var ikke noe som jeg ikke viste dem blant mine skatter.»+
16 Jesaja sa nå til Hiskịa: «Hør Jehovas ord:+
17 ’«Se, det kommer dager da alt som er i ditt hus,+ og som dine forfedre har samlet fram til denne dag, skal bli ført til Babylon.+ Ikke noe skal bli igjen,»+ har Jehova sagt.
18 «Og noen av dine egne sønner, de som utgår fra deg, og som du blir far til, de skal bli tatt,+ og de skal bli hoffmenn+ i Babylons konges palass.»’»*+
19 Da sa Hiskịa til Jesaja: «Det Jehovas ord som du har talt, er godt.»+ Og han sa videre: «Er det ikke slik, så lenge fred og sannhet+ vil bestå i mine egne dager?»+
20 Og Hiskịas øvrige anliggender og all hans velde og hvordan han laget dammen+ og vannledningen+ og så førte vannet inn i byen, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager?
21 Til slutt la Hiskịa seg til hvile hos sine forfedre;+ og hans sønn Manạsse+ begynte å regjere i hans sted.
Fotnoter
^ Bokst.: «gråte en stor gråt».
^ «gården», MmargenLXXSyVg; M: «byen».
^ «Babylons konge», LXX; hebr.: melekh-Bavẹl, «Babels konge»; lat.: rex Babyloniọrum, «babylonernes konge». Første sted hvor dette uttrykket forekommer.
