2. Kongebok 7:1–20
7 Elịsja sa nå: «LYTT til Jehovas ord.+ Dette er hva Jehova har sagt: ’I morgen på denne tiden vil et sea-mål* fint mel være verd en sekel* og to sea-mål bygg være verd en sekel i Samạrias port.’»+
2 Den adjutanten hvis hånd kongen støttet seg til,+ svarte da den sanne Guds mann og sa: «Om så Jehova laget sluser i himlene,+ kunne da dette skje?»+ Til det sa han: «Se, du får se det med dine egne øyne,+ men du kommer ikke til å spise av det.»+
3 Og det var fire menn, spedalske, som var ved inngangen til porten;+ og de begynte å si til hverandre: «Hvorfor blir vi sittende her til vi er døde?
4 Om vi sa: ’La oss gå inn i byen’, nå da det er hungersnød i byen, så kom vi helt sikkert til å dø der.+ Og om vi sitter her, kommer vi helt sikkert også til å dø. Så kom nå og la oss trenge inn i syrernes leir. Hvis de lar oss leve, så får vi leve; men hvis de slår oss i hjel, så må vi dø.»+
5 Dermed reiste de seg i kveldsmørket for å gå inn i syrernes leir; og de kom så fram til utkanten av syrernes leir, og se, det var ingen der.
6 Jehova* hadde nemlig fått syrernes leir til å høre+ lyden av stridsvogner, lyden av hester, lyden av en stor militær styrke,+ slik at de sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittenes konger+ og Egypts konger+ mot oss, for at de skal komme mot oss!»
7 Straks reiste de seg og gav seg til å flykte i kveldsmørket+ og etterlate teltene sine og hestene+ sine og eslene sine — leiren slik som den var — og de fortsatte å flykte for sin sjel.*+
8 Da disse spedalske kom fram til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og begynte å spise og drikke og bære med seg sølv og gull og klær derfra, og de gikk så bort og gjemte det. Deretter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt og bar med seg ting derfra og gikk bort og gjemte dem.+
9 Til slutt begynte de å si til hverandre: «Det er ikke rett det vi gjør. Denne dagen er en dag med et godt budskap!+ Hvis vi nøler og venter til det blir lyst i morgen, så skal skyld innhente oss.+ Så kom nå og la oss gå inn og fortelle det i kongens hus.»
10 Dermed kom de og ropte til byens portvakter+ og fortalte det til dem, idet de sa: «Vi kom inn i syrernes leir, og se, det var ingen der og ikke en lyd av noe menneske, men bare hestene, som stod bundet, og eslene, som stod bundet, og teltene slik som de var.»+
11 Portvaktene ropte det ut med én gang, og de meldte det inne i kongens hus.
12 Straks stod kongen opp om natten og sa til tjenerne sine:+ «Jeg ber dere, la meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss.+ De vet godt at vi er sultne;+ derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute i marken,+ idet de sier: ’De kommer til å gå ut av byen, og vi skal ta dem levende til fange og gå inn i byen.’»
13 Da svarte en av hans tjenere og sa: «Jeg ber deg, la dem ta fem av de gjenværende hestene som er blitt tilbake i byen.+ Se, de er som hele Israels folkemengde som er blitt tilbake i den. Se, de er som hele Israels folkemengde som har gått til grunne.+ Og la oss sende bud ut og se.»
14 Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem ut etter syrernes leir og sa: «Dra og se!»
15 Dermed fulgte de etter dem helt til Jordan; og se, hele veien var full av klær og redskaper+ som syrerne hadde kastet fra seg mens de skyndte seg bort.+ Så vendte sendebudene tilbake og fortalte det til kongen.
16 Og folket begynte å gå ut og plyndre+ syrernes leir; og slik kom et sea-mål fint mel til å være verd en sekel og to sea-mål bygg til å være verd en sekel, i samsvar med Jehovas ord.+
17 Og kongen hadde satt den adjutanten hvis hånd han støttet seg til,+ til å ha oppsyn med porten; men folket tråkket ham nå ned+ i porten, slik at han døde, akkurat som den sanne Guds mann hadde sagt,+ da han talte den gangen kongen kom ned til ham.
18 Så gikk det altså akkurat som den sanne Guds mann hadde talt til kongen, idet han sa: «To sea-mål bygg verd en sekel og et sea-mål fint mel verd en sekel, slik vil det være i morgen på denne tiden i Samạrias port.»+
19 Men adjutanten svarte den sanne Guds mann og sa: «Om så Jehova laget sluser i himlene, kunne det da skje i samsvar med dette ord?»+ Til det sa han: «Se, du får se det med dine egne øyne, men du kommer ikke til å spise av det.»+
20 Slik gikk det altså med ham,+ da folket tråkket ham ned+ i porten, så han døde.
Fotnoter
^ Se tillegget, 8A.
^ En sea tilsvarer 7,33 l.
^ Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
^ El.: «sitt liv».
