2. Korinter 12:1–21
12 Jeg må rose meg. Det er ikke gagnlig; men jeg skal gå over til overnaturlige syner+ og åpenbaringer fra Herren.
2 Jeg kjenner et menneske i forening med Kristus som for fjorten år siden — om det var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det — ble bortrykket+ som sådan til den tredje himmel.
3 Ja, jeg kjenner et slikt menneske — om det var i legemet eller skilt fra legemet,+ vet jeg ikke,* Gud vet det —
4 at han ble bortrykket til paradiset*+ og hørte usigelige ord som det ikke er tillatt for et menneske å tale.
5 Av et slikt menneske* vil jeg rose meg, men jeg vil ikke rose meg av meg selv, bortsett fra hva mine svakheter angår.+
6 For om jeg noen gang skulle ønske å rose meg,+ skal jeg ikke være ufornuftig, for jeg skal si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tilregne meg mer enn det han ser at jeg er, eller han hører av meg,
7 bare på grunn av åpenbaringenes overflod.*
Derfor, for at jeg ikke skulle føle meg altfor opphøyd,+ ble det gitt meg en torn* i kjødet,+ en Satans engel, som stadig skulle slå meg, for at jeg ikke skulle føle meg altfor opphøyd.
8 I den forbindelse bønnfalt jeg Herren tre ganger+ om at den måtte vike fra meg;
9 og likevel sa han virkelig til meg: «Min ufortjente godhet er nok+ for deg; for min kraft blir fullkommengjort i svakhet.»+ Med den største glede vil jeg derfor heller rose meg hva mine svakheter angår,+ for at KRISTI kraft kan forbli over meg som et telt.
10 Derfor finner jeg behag i svakheter, i fornærmelser, i nødssituasjoner, i forfølgelser og vanskeligheter, for Kristus. For når jeg er svak, da er jeg sterk.+
11 Jeg er blitt ufornuftig. Dere tvang meg+ til det, for jeg burde ha blitt anbefalt av dere. Jeg har jo ikke i noe som helst vist meg å stå tilbake for DERES overmåte fine+ apostler, selv om jeg ingenting er.+
12 En apostels tegn+ ble virkelig gjort blant dere med all utholdenhet+ og med tegn og varsler og kraftige gjerninger.*+
13 For i hvilken henseende er det at dere ble lavere stilt enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke ble en byrde for dere?+ Tilgi meg i godhet denne urett.
14 Se, dette er tredje gangen+ jeg er rede til å komme til dere, og likevel vil jeg ikke bli en byrde. For jeg søker ikke DERES eiendeler,+ men dere; barna+ bør jo ikke spare til foreldrene, men foreldrene til barna.+
15 Jeg for min del vil med den største glede bruke mine midler og selv bli helt brukt opp for DERES sjeler.+ Når jeg elsker dere så mye mer, skal jeg da elskes mindre?
16 Men det får være som det være vil; jeg har ikke vært en byrde for dere.+ Men, sier dere, jeg var «slu» og fanget dere «med list».+
17 Har jeg kanskje utnyttet dere ved noen av dem jeg har sendt til dere?
18 Jeg tilskyndte Titus, og jeg sendte broren med ham. Utnyttet vel Titus dere på noen måte?+ Har vi ikke vandret i den samme ånd?+ I de samme fotspor?
19 Har dere nå hele tiden tenkt at det er for dere vi har forsvart oss? Det er framfor Gud vi taler i forbindelse med Kristus. Men, dere elskede, alt er til DERES oppbyggelse.+
20 For jeg er redd for at jeg, når jeg kommer,+ kanskje ikke skal finne dere slik som jeg skulle ønske, og at jeg overfor dere ikke skal vise meg å være slik som dere skulle ønske, men at det i stedet kanskje vil være strid, skinnsyke,+ tilfeller av vredesutbrudd, av tretting, av baktalelse, av hvisking og tisking, av oppblåsthet, av uro.+
21 Når jeg kommer igjen, vil min Gud kanskje ydmyke meg blant dere, og jeg kan komme til å sørge over mange av dem som før har syndet,+ men som ikke har angret den urenhet* og utukt*+ og løsaktige oppførsel*+ som de har praktisert.
Fotnoter
^ «vet jeg ikke». Mangler i B.
^ «paradiset», P46אBVgSypJ11,17,18; J22: «Edens hage».
^ El.: «Av noe slikt», dvs. en slik opplevelse.
^ El.: «en spiss pæl».
^ El.: «fortreffelighet».
^ El.: «og mirakler».
^ «urenhet». Gr.: akatharsịai, dativ ent.; J17,22(hebr.): hattum’ạh, «urenheten». Se fotnoter til Ese 22:15 og Ga 5:19, «urenhet».
^ Se tillegget, 5A.
