2. Korinter 2:1–17
2 Dette er nemlig hva jeg har besluttet for meg selv: at jeg ikke igjen skal komme til dere med bedrøvelse.+
2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet,+ hvem er det da som kan gjøre meg glad, uten den som er blitt gjort bedrøvet av meg?
3 Og derfor skrev jeg nettopp dette, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal bli bedrøvet+ på grunn av dem jeg burde glede meg over;+ for jeg har den tillit+ til dere alle at den glede jeg har, er den dere alle har.
4 For av stor trengsel og angst i hjertet skrev jeg til dere med mange tårer,+ ikke for at dere skulle bli bedrøvet,+ men for at dere skulle kjenne den kjærlighet jeg har spesielt til dere.
5 Hvis nå noen har vært årsak til bedrøvelse,+ har han ikke bedrøvet meg, men dere alle til en viss grad — for ikke å være for hard i det jeg sier.
6 Denne refselse+ som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for et slikt menneske,
7 slik at dere nå tvert imot i godhet bør tilgi+ og trøste ham, for at et slikt menneske ikke på en eller annen måte skal bli oppslukt av sin altfor store bedrøvelse.+
8 Jeg formaner dere derfor til å bekrefte DERES kjærlighet+ til ham.
9 Jeg skriver nemlig også i den hensikt å bringe på det rene om dere holder prøve, om dere er lydige i alle ting.+
10 Alt som dere i godhet tilgir noen, tilgir også jeg.+ Ja, for mitt vedkommende er det slik at hva jeg enn i godhet har tilgitt, om jeg i godhet har tilgitt noe, så har det vært for DERES skyld for Kristi ansikt;
11 for at vi ikke skal bli overlistet av Satan,+ for vi er ikke uvitende om hans planer.+
12 Da jeg nå kom til Trọas+ for å forkynne det gode budskap om KRISTUS, og en dør var åpnet for meg i Herren,+
13 fikk jeg ingen lindring i min ånd, ettersom jeg ikke fant Titus,+ min bror, men jeg sa farvel til dem og drog av sted til Makedọnia.+
14 Men Gud være takk, som alltid fører+ oss i et triumftog i samfunn+ med KRISTUS og ved oss gjør duften av kunnskapen om seg merkbar på ethvert sted!+
15 For Gud er vi nemlig en Kristi vellukt+ blant dem som blir frelst, og blant dem som går til grunne;+
16 for de siste en duft som utgår fra død til død,+ for de første en duft som utgår fra liv til liv. Og hvem er tilstrekkelig kvalifisert til disse ting?+
17 Det er vi; for vi er ikke slike som driver handel med* Guds ord,+ som mange gjør,+ men av oppriktighet, ja som sendt fra Gud, taler vi for Guds ansikt, i samfunn med Kristus.+
Fotnoter
^ El.: «slike som søker å tjene penger på; slike som forfalsker (blander ut; utvanner)».
