2. Korinter 4:1–18

4  Derfor, da vi har denne tjeneste+ etter den barmhjertighet som er blitt vist oss,+ gir vi ikke opp;  men vi har tatt avstand fra de fordekte ting som en bør skamme seg over,+ og vi vandrer ikke med list og forfalsker* heller ikke Guds ord,+ men ved å gjøre sannheten kjent anbefaler vi oss overfor ethvert menneskes samvittighet for Guds øyne.+  Hvis nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tilslørt, er det tilslørt blant dem som går til grunne;+  blant dem har denne tingenes ordnings* gud*+ blindet de ikke-troendes sinn,*+ for at lyset*+ fra det herlige gode budskap+ om KRISTUS,* som er Guds bilde,+ ikke skal skinne igjennom.+  For vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre,+ og oss selv som DERES slaver+ for Jesu skyld.  For det er Gud som har sagt: «La lyset skinne* fram av mørket»,+ og han har skint på våre hjerter for å opplyse+ dem med den herlige kunnskap+ om Gud* ved* Kristi ansikt.+  Men vi har denne skatt+ i leirkar,*+ for at den kraft+ som er over det normale, skal være Guds+ og ikke den som er fra oss selv.+  Vi er presset på alle måter,+ men ikke så trengt at vi ikke kan røre oss; vi er rådville, men ikke helt uten utvei;+  vi blir forfulgt, men ikke latt i stikken;+ vi blir kastet over ende,+ men ikke tilintetgjort.+ 10  Alltid utholder vi overalt* i vårt legeme den dødbringende behandling som Jesus fikk,*+ for at også Jesu liv skal bli tilkjennegitt i vårt legeme.+ 11  For vi som lever, blir hele tiden stilt ansikt til ansikt med døden*+ for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli tilkjennegitt i vårt dødelige kjød.+ 12  Altså er døden virksom i oss, men livet i dere.+ 13  Fordi vi nå har den samme troens ånd som den dette står skrevet om: «Jeg viste tro, derfor talte jeg»,+ viser også vi tro, og derfor taler vi, 14  idet vi vet at han som oppreiste Jesus,* også skal oppreise oss sammen med Jesus og framstille oss sammen med dere.+ 15  For alt skjer for DERES skyld,+ for at den ufortjente godhet, som er blitt større, skulle strømme over på grunn av takksigelsen fra mange flere, til Guds ære.+ 16  Derfor gir vi ikke opp, men selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir visselig vårt indre menneske+ fornyet fra dag til dag. 17  For selv om trengselen er kortvarig+ og lett, bevirker den for oss en herlighet som har mer og mer overveldende vekt og er evig;+ 18  mens vi holder blikket rettet, ikke mot de synlige ting, men mot de usynlige.+ For de synlige ting er midlertidige,+ men de usynlige er evige.+

Fotnoter

El.: «utvanner; blander . . . ut».
El.: «forstandsevner». Gr.: noẹmata; lat.: mẹntes.
El.: «fra det gode budskap om KRISTI herlighet».
El.: «opplysningen».
Gr.: ho theọs; lat.: dẹus; J17,18(hebr.): ’elohẹ; J22(hebr.): ’el.
«denne tingenes ordnings». Gr.: tou aiọnos toutou; lat.: hụius saeculi; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm hazzẹh. Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
El.: «gjenspeilt i».
El.: «med kunnskapen om Guds herlighet».
El.: «Lyset skal skinne».
Bokst.: «i kar av brent leire».
«Alltid utholder vi overalt». El.: «Alltid og overalt bærer vi».
El.: «i vårt legeme drepingen av Jesus».
El.: «blir hele tiden overgitt til døden».
«Jesus», P46BVg; אCDSyh: «Herren Jesus».