2. Korinter 5:1–21
5 For vi vet at hvis vårt jordiske hus,+ dette telt,+ skulle bli oppløst,+ så skal vi ha en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender,+ evig+ i himlene.
2 For i denne bolig sukker vi virkelig,+ idet vi ivrig lengter etter å ikle oss den fra himmelen som er for oss,+
3 slik at vi, når vi virkelig har ikledd oss den, ikke skal bli funnet nakne.+
4 Ja, vi som er i dette telt, sukker, idet vi er nedtynget; for vi ønsker ikke å avkle oss det, men å ikle oss det andre,+ for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.+
5 Men den som har dannet oss til nettopp dette, er Gud,+ som har gitt oss pantet+ på det som skal komme,* det vil si ånden.+
6 Vi er derfor alltid ved godt mot og vet at vi, mens vi har vårt hjem i legemet, er borte fra Herren,+
7 for vi vandrer i samsvar med tro, ikke i samsvar med det vi ser.+
8 Men vi er ved godt mot og vil gjerne heller komme bort fra legemet og få vårt hjem hos Herren.+
9 Derfor setter vi oss også som mål at vi, enten vi har vårt hjem hos ham eller er borte fra ham,+ skal være antagelige* for ham.+
10 For vi må alle bli tilkjennegitt framfor KRISTI dommersete,+ for at hver enkelt skal få sin lønn for de ting som er gjort ved legemet, i samsvar med det han har praktisert, enten det er godt eller ondt.+
11 Da vi altså kjenner frykten+ for Herren, fortsetter vi å overtale*+ mennesker, men vi er blitt tilkjennegitt for Gud. Jeg håper imidlertid at vi også er blitt tilkjennegitt for DERES samvittighet.+
12 Vi anbefaler+ ikke igjen oss selv overfor dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss,+ for at dere kan ha et svar til dem som roser seg av det ytre+ og ikke av hjertet.+
13 For hvis vi var fra forstanden,+ så var det for Gud; hvis vi er sunne i sinnet,+ så er det for dere.
14 For KRISTI kjærlighet tvinger oss, for slik har vi dømt: at én døde for alle;+ altså hadde alle dødd;
15 og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv,+ men for ham+ som døde for dem og ble oppreist.+
16 Derfor kjenner vi fra nå av ikke noen etter kjødet.+ Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet,+ kjenner vi ham visselig ikke slik nå lenger.+
17 Derfor, hvis noen er i forening med Kristus, er han en ny skapning;*+ de gamle ting er forsvunnet;+ se, nye ting er blitt til.+
18 Men alt er fra Gud, som forlikte+ oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste,+
19 nemlig å gjøre kjent at Gud ved Kristus+ forlikte en verden+ med seg selv,+ idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser,+ og han overgav ordet+ om forlikelsen til oss.+
20 Vi+ er derfor ambassadører+ i Kristi sted,*+ som om Gud kom med inntrengende anmodninger gjennom oss.+ Som stedfortredere for Kristus ber vi:+ «Bli forlikt med Gud.»
21 Ham som ikke kjente synd,+ gjorde han til synd*+ for oss, for at vi skulle bli Guds rettferdighet*+ ved hjelp av ham.
Fotnoter
^ El.: «til behag».
^ El.: «overbevise».
^ «skapning». Gr.: ktịsis; lat.: creatụra.
^ El.: «på Kristi vegne; i Kristi navn».
^ El.: «et syndoffer». Gr.: hamartịan; J17,18,22(hebr.): lechattạ’th, «som et syndoffer», som i 3Mo 4:3 i M.
^ El.: «bli rettferdige for Gud».
