2. Mosebok 13:1–22
13 Og Jehova talte videre til Moses og sa:
2 «Du skal hellige til meg hver førstefødt av hankjønn som åpner hvert morsliv blant Israels sønner, blant mennesker og husdyr. Det er mitt.»+
3 Og Moses sa videre til folket: «Kom i hu* denne dagen da dere drog ut av Egypt,+ av slavehuset, for ved sin hånds styrke førte Jehova* dere ut herfra.+ Derfor må det ikke spises noe som er syret.+
4 I dag drar dere ut, i måneden ạbib.*+
5 Og det skal skje at når Jehova har ført deg inn i kanaaneernes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land,+ som han sverget overfor dine forfedre at han skulle gi deg,+ et land som flyter med melk og honning,+ da skal du utføre denne tjeneste* i denne måneden.
6 I sju dager skal du spise usyrede brød,+ og den sjuende dagen er det en høytid for Jehova.+
7 Det skal spises usyrede brød i de sju dagene;+ og ikke noe som er syret, må ses hos deg,+ og ingen surdeig må ses hos deg innenfor alle dine grenser.+
8 Og du skal fortelle din sønn om det den dagen og si: ’Det er på grunn av det Jehova gjorde for meg da jeg kom ut av Egypt.’+
9 Og det skal tjene som et tegn for deg på din hånd og som et minnetegn mellom dine øyne,+ så Jehovas lov kan vise seg å være i din munn;+ for med sterk hånd førte Jehova deg ut av Egypt.+
10 Og du skal overholde denne forskrift til dens fastsatte tid fra år til år.*+
11 Og det skal skje når Jehova fører deg inn i kanaaneernes land,+ slik som han har sverget overfor deg og dine forfedre,+ og når han virkelig gir det til deg,
12 at du da skal vie alle som åpner et morsliv, til Jehova,*+ og hvert førstefødt dyr, et husdyrs avkom,+ som blir ditt. De av hankjønn tilhører Jehova.+
13 Og hvert førstefødt esel skal du løskjøpe med en sau, og hvis du ikke løskjøper det, da må du bryte nakken på det.+ Og hver førstefødt av mennesker blant dine sønner skal du løskjøpe.+
14 Og det skal skje, dersom din sønn senere spør deg+ og sier: ’Hva betyr dette?’, at du da skal si til ham: ’Ved sin hånds styrke førte Jehova oss ut av Egypt,+ av slavehuset.+
15 Og det skjedde at farao viste seg forherdet når det gjaldt å sende oss bort,+ og Jehova* gikk i gang med å drepe alle førstefødte i Egypts land,+ både den førstefødte av mennesker og den førstefødte av husdyrene.+ Det er derfor jeg ofrer til Jehova alle av hankjønn som åpner et morsliv,+ og hver førstefødt av mine sønner løskjøper jeg.’+
16 Og det skal tjene som et tegn på din hånd og som et pannebånd mellom dine øyne,+ for ved sin hånds styrke førte Jehova oss ut av Egypt.»+
17 Og det skjedde da farao sendte folket bort, at Gud ikke ledet dem på veien til filisternes land bare fordi den var nær, for Gud sa: «Det kan være at folket føler anger når de ser krig, og rett og slett vender tilbake til Egypt.»+
18 Derfor fikk Gud folket til å ta en omvei langs veien til ødemarken ved Rødehavet.+ Men det var i stridsformasjon* Israels sønner drog opp fra Egypts land.+
19 Og Moses tok Josefs ben med seg, for han hadde fått Israels sønner til å sverge høytidelig, idet han sa: «Gud skal visselig vende sin oppmerksomhet mot dere,+ og dere skal ta mine ben med dere opp herfra.»+
20 Og de brøt så opp fra Sụkkot og slo leir ved Ẹtham, i utkanten av ødemarken.+
21 Og Jehova gikk foran dem — om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien,+ og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå om dagen og om natten.+
22 Skystøtten flyttet seg ikke fra sin plass foran folket om dagen, og heller ikke ildstøtten om natten.+
Fotnoter
^ Hebr.: Jehowạh. Se tillegget, 1A.
^ «abib». Betyr «grønne aks». Aksene var fullt utviklet, men ennå ikke helt modne. Måneden svarer til siste del av mars og første del av april. Etter jødenes landflyktighet i Babylon ble den kalt nisan. Se tillegget, 8B.
^ El.: «tilbedelseshandling». Hebr.: ha‛avodhạh; gr.: latreian, «hellige tjeneste». Jf. fotn. til 12:25.
^ Bokst.: «fra dager til dager».
^ «til Jehova». Hebr.: laJhowạh. Se tillegget, 1A.
^ Hebr.: Jehowạh. Se tillegget, 1A.
^ «i stridsformasjon». Muligens som en hær i fem avdelinger: fortropp, baktropp, hovedstyrke og to flanker.
