2. Mosebok 17:1–16
17 Og hele forsamlingen av Israels sønner begynte å bryte opp fra Sin-ødemarken+ og gikk i etapper i samsvar med Jehovas befaling,*+ og de slo så leir ved Rẹfidim.+ Men det fantes ikke vann som folket kunne drikke.
2 Og folket gav seg til å trette med Moses og å si:+ «Gi oss vann å drikke.» Men Moses sa til dem: «Hvorfor tretter dere med meg? Hvorfor setter dere stadig Jehova på prøve?»+
3 Og folket tørstet fortsatt etter vann der, og folket murret stadig mot Moses og sa: «Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss og våre sønner og vår* buskap dø av tørst?»+
4 Til slutt ropte Moses til Jehova og sa: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Litt til, så steiner de meg!»+
5 Da sa Jehova til Moses: «Gå fram foran folket+ og ta med deg noen av Israels eldste og din stav, som du slo på Nilen med.+ Ta den i hånden og gå videre.
6 Se, jeg står foran deg der på klippen i Họreb.* Og du skal slå på klippen, og det skal komme vann ut av den, og folket skal drikke det.»+ Deretter gjorde Moses slik for øynene på Israels eldste.
7 Så gav han stedet navnet Mạssah*+ og Merịba,*+ på grunn av Israels sønners tretting og fordi de hadde satt Jehova på prøve+ og sagt: «Er Jehova midt iblant oss eller ikke?»+
8 Så kom amalekittene*+ og begynte å kjempe mot Israel i Rẹfidim.+
9 Da sa Moses til Josva:*+ «Velg ut noen menn for oss og dra ut+ og kjemp mot amalekittene. I morgen stiller jeg meg på toppen av høyden med den sanne Guds stav i hånden.»+
10 Så gjorde Josva slik som Moses hadde sagt til ham,+ for å kjempe mot amalekittene; og Moses, Aron og Hur+ gikk opp til toppen av høyden.
11 Og det gikk slik at når Moses løftet hånden, viste israelittene seg å være overlegne;+ men når han senket hånden, viste amalekittene seg å være overlegne.
12 Da Moses’ hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den; og Aron og Hur støttet hendene hans, den ene på den ene siden og den andre på den andre siden, slik at hendene hans var støe* helt til solen gikk ned.
13 Josva beseiret derfor Ạmalek og hans folk med sverdets egg.+
14 Jehova sa nå til Moses: «Skriv dette i boken så det huskes,+ og legg det fram for Josvas ører: ’Jeg skal fullstendig utslette minnet om Ạmalek under himlene.’»+
15 Og Moses gikk i gang med å bygge et alter og gav det så navnet Jehova-Nịssi*
16 og sa: «Fordi en hånd er rettet mot Jahs+ trone,+ skal Jehova føre krig* mot Ạmalek fra generasjon til generasjon.»+
Fotnoter
^ Bokst.: «munn».
^ «oss . . . våre . . . vår». Bokst.: «meg . . . mine . . . min»; viser til «folket».
^ «Horeb». Her siktes det ikke til det fjellet hvor De ti bud ble gitt, men til fjellområdet rundt Sinai-fjellet, det som også blir kalt Sinai-ødemarken.
^ Betyr «prøve; prøvelse».
^ Betyr «tretting; strid».
^ El.: «Amalek», brukt i kollektiv betydning.
^ Bokst.: «Jehosjua», som betyr «Jehova er frelse»; gr.: Ἰησοῦ (Iesou, «Jesus»).
^ Bokst.: «var støhet».
^ «Jehova-Nissi». Betyr «Jehova er min signalstang», hvis nissị blir betraktet som en avledning av nes, «signalstang». LXX: «Jehova er min tilflukt» (nissị blir der betraktet som en avledning av nus, «flykte; søke tilflukt»); Vg: «Jehova er min opphøyelse» (nissị blir der betraktet som en avledning av nasạs, «opphøye; løfte opp»).
^ «For med skjult hånd fører Jehova krig [mot Amalek]», LXX; Vgc: «For Jehovas trones hånd og Jehovas krig skal være [mot Amalek]».
