2. Mosebok 18:1–27
18 Nå fikk Jẹtro, presten i Mịdjan, Moses’ svigerfar,*+ høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvordan Jehova hadde ført Israel ut av Egypt.+
2 Jẹtro, Moses’ svigerfar, tok da med seg Sippọra, Moses’ hustru, etter at hun var blitt sendt bort,
3 og hennes to sønner+ — den enes navn var Gẹrsjom,*+ «for,» sa han, «en fastboende utlending er jeg blitt i et fremmed land»;
4 og den andres navn var Eliẹser,*+ «for,» som han sa, «min fars Gud er min hjelper i og med at han utfridde meg fra faraos sverd».+
5 Jẹtro, Moses’ svigerfar, og hans sønner og hans hustru kom da til Moses ute i ødemarken hvor han lå i leir, ved den sanne Guds fjell.+
6 Så sendte han bud til Moses: «Jeg,* din svigerfar,* Jẹtro,+ er kommet til deg, og likeså din hustru og hennes to sønner sammen med henne.»
7 Straks gikk Moses ut for å møte sin svigerfar, og så kastet han seg ned og kysset ham;+ og de begynte begge å spørre hvordan det gikk med den andre. Deretter gikk de inn i teltet.
8 Og Moses gikk i gang med å fortelle sin svigerfar om alt det Jehova hadde gjort med farao og Egypt for Israels skyld,+ og om alle de besværligheter som hadde rammet dem på veien,+ og likevel hadde Jehova stadig utfridd dem.+
9 Da gledet Jẹtro seg over alt det gode som Jehova hadde gjort for Israel, idet han hadde utfridd dem* av Egypts hånd.+
10 Så sa Jẹtro: «Velsignet være Jehova, som har utfridd dere av Egypts hånd og av faraos hånd, og som har utfridd folket fra å være under Egypts hånd.+
11 Nå vet jeg virkelig at Jehova er større enn alle de andre gudene,*+ på grunn av denne saken, da de handlet formastelig mot dem.»*
12 Da tok Jẹtro, Moses’ svigerfar, et brennoffer og slaktofre til Gud;+ og Aron og alle Israels eldste kom for å spise brød* sammen med Moses’ svigerfar framfor den sanne Gud.+
13 Og det skjedde neste dag at Moses som vanlig satte seg for å tjene som dommer for folket,+ og folket ble stående foran Moses fra morgen til kveld.
14 Og Moses’ svigerfar fikk se alt det han gjorde for folket. Da sa han: «Hva er dette for en virksomhet som du utfører for folket? Hvorfor fortsetter du å sitte alene mens hele folket fortsetter å stille seg opp foran deg fra morgen til kveld?»
15 Da sa Moses til sin svigerfar: «Fordi folket stadig kommer til meg for å spørre Gud.+
16 Når det oppstår en sak hos dem,+ skal den legges fram for meg, og jeg skal dømme mellom den ene parten og den andre, og jeg skal gjøre kjent den sanne Guds avgjørelser og hans lover.»+
17 Da sa Moses’ svigerfar til ham: «Den måten du gjør det på, er ikke god.
18 Du kommer helt sikkert til å bli utslitt, både du og dette folket som er med deg, for denne virksomheten er en altfor stor byrde for deg.+ Du kan ikke klare det alene.+
19 Lytt nå til min røst.+ Jeg skal gi deg råd, og Gud skal vise seg å være med deg.+ Tjen selv som representant for folket overfor den sanne Gud,+ og du selv skal legge sakene fram for den sanne Gud.+
20 Og du skal gjøre dem oppmerksom på hva forordningene og lovene går ut på,+ og du skal gjøre dem kjent med den vei de skal vandre på, og det arbeid* de skal gjøre.+
21 Men selv bør du velge ut blant hele folket dyktige menn+ som frykter Gud,+ pålitelige* menn+ som hater urett vinning;+ og du skal sette disse over dem som førere* for tusen,*+ førere for hundre,* førere for femti og førere for ti.*+
22 Og de skal dømme folket ved enhver passende anledning; og hver stor sak skal de komme til deg med,+ men hver liten sak skal de selv behandle som dommere. Gjør det derved lettere for deg selv, og de skal bære byrden sammen med deg.+
23 Hvis du gjør nettopp dette, og Gud har befalt deg det, da skal du i sannhet kunne holde ut, og dessuten skal hele dette folket komme til sitt eget sted i fred.»+
24 Straks lyttet Moses til sin svigerfars røst og gjorde alt det han hadde sagt.+
25 Og Moses gikk i gang med å velge ut dyktige menn fra hele Israel og å gi dem stillinger som overhoder for folket,+ som førere for tusen, førere for hundre, førere for femti og førere for ti.
26 Og de dømte folket ved enhver passende anledning. En vanskelig sak kom de til Moses med,+ men hver liten sak behandlet de selv som dommere.
27 Deretter tok Moses avskjed med sin svigerfar,+ og han drog sin vei til sitt land.
Fotnoter
^ El.: «som Moses var svigersønn til».
^ Betyr «en fastboende utlending der».
^ Betyr «min Gud er hjelper».
^ «Jeg», MVg; SamLXXSy: «Se».
^ El.: «Jeg, den som du er svigersønn til».
^ El.: «Israel, som han hadde utfridd».
^ «de andre gudene». Bokst.: «gudene». Hebr.: ha’elohịm, flt.; gr.: tous theous, flt.
^ «dem», dvs. israelittene.
^ El.: «spise et måltid».
^ El.: «den gjerning».
^ «førere for ti». Lat.: decạnos, «dekaner».
^ «førere for hundre». Lat.: centuriọnes, «centurioner».
^ «førere for tusen». Gr.: khiliạrkhous, «kiliarker».
^ «førere». Hebr.: sarẹ.
^ El.: «sannferdige; trofaste».
