2. Mosebok 21:1–36
21 Og dette er de rettslige avgjørelser* som du skal legge fram for dem:+
2 Dersom du kjøper en hebraisk slave,+ skal han være slave i seks år, men i det sjuende skal han dra bort som frigitt uten å betale for det.+
3 Hvis han kommer alene, skal han dra bort alene. Hvis han eier en hustru, da skal hans hustru dra bort sammen med ham.
4 Hvis hans herre gir ham en hustru og hun føder ham sønner eller døtre, skal hustruen og hennes barn tilhøre hennes herre,*+ og han skal dra bort alene.+
5 Men hvis slaven sier bestemt: ’Jeg elsker virkelig min herre,* min hustru og mine sønner; jeg vil ikke dra bort som frigitt’,+
6 da skal hans herre føre ham fram for den sanne Gud og stille ham opp mot døren eller dørstolpen; og hans herre skal gjennombore øret hans med en syl, og han skal være hans slave til uavgrenset tid.+
7 Og dersom en mann selger sin datter som slavekvinne,+ skal hun ikke dra bort slik som de mannlige slavene drar bort.
8 Hvis hun vekker mishag i sin herres øyne, slik at han ikke utser henne til medhustru,+ men lar henne bli løskjøpt, da skal han ikke ha rett til å selge henne til et fremmed folk, idet han handler forrædersk mot henne.
9 Og hvis det er for sin sønn han utser henne, skal han behandle henne i samsvar med døtres lovlige rett.+
10 Hvis han tar seg en annen hustru, skal hennes kost, hennes klær+ og hennes ekteskapelige rett+ ikke reduseres.
11 Hvis han ikke gir henne disse tre ting, skal hun dra bort for intet, uten betaling.
12 En som slår en mann så han dør, skal ubetinget lide døden.+
13 Men hvis vedkommende ikke ligger på lur og den sanne Gud lar det skje for hans hånd,*+ da skal jeg fastsette et sted for deg som han kan flykte til.+
14 Og dersom en mann blir så opphisset mot sin neste at han dreper ham med list,+ skal du ta ham, om det så er fra mitt alter, for at han skal dø.+
15 Og en som slår sin far og sin mor, skal ubetinget lide døden.+
16 Og en som bortfører en mann,+ enten han selger ham+ eller han blir funnet i hans hånd, skal ubetinget lide døden.+
17 Og en som nedkaller ondt over sin far og sin mor, skal ubetinget lide døden.+
18 Og dersom noen menn begynner å trette og én slår sin neste med en stein eller en hakke* og han ikke dør, men må holde sengen —
19 hvis han står opp og går omkring utendørs med noe å støtte seg til, da skal den som slo ham, slippe straff; han skal yte erstatning bare for den arbeidstid vedkommende har tapt, inntil han har sørget for at han blir fullstendig helbredet.
20 Og dersom en mann slår+ sin slave eller sin slavekvinne med en stokk og vedkommende dør for hans hånd, da skal denne ubetinget bli hevnet.+
21 Men hvis han forblir i live* en dag eller to dager, skal han ikke bli hevnet, for han er hans penger.*
22 Og dersom noen menn slåss med hverandre og de skader en gravid kvinne og hennes barn+ kommer ut,* men det ikke skjer noen dødsulykke, da skal han ubetinget ilegges skadeserstatning i samsvar med det kvinnens eier måtte pålegge ham; og han skal gi den gjennom dommerne.+
23 Men hvis det skjer en dødsulykke, da skal du gi sjel* for sjel,+
24 øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,+
25 brannsår for brannsår, sår for sår, slag for slag.+
26 Og dersom en mann slår sin slave i øyet eller sin slavekvinne i øyet og ødelegger det, skal han sende ham bort som frigitt som erstatning for øyet.+
27 Og hvis det er sin slaves tann eller sin slavekvinnes tann han slår ut, skal han sende ham bort som frigitt som erstatning for tannen.
28 Og dersom en okse stanger en mann eller en kvinne og vedkommende dør, skal oksen ubetinget steines,+ men dens kjøtt skal ikke spises; og eieren av oksen skal slippe straff.
29 Men hvis en okse tidligere har pleid å stange og eieren er blitt advart, men ikke har passet på den, og den dreper en mann eller en kvinne, da skal oksen steines, og dens eier skal også lide døden.
30 Hvis han blir pålagt en løsepenge,* da skal han gi løskjøpelsessummen for sin sjel i samsvar med alt det som måtte bli pålagt ham.+
31 Enten den stanget en sønn eller den stanget en datter, skal det gjøres med ham i samsvar med denne rettslige avgjørelsen.+
32 Hvis det var en slave eller en slavekvinne oksen stanget, skal han gi et beløp på tretti sekel+ til vedkommendes herre, og oksen skal steines.
33 Og dersom en mann åpner en fallgrav,* eller dersom en mann graver en fallgrav og ikke dekker den til og en okse eller et esel faller ned i den,+
34 skal eieren av fallgraven yte erstatning.+ Beløpet skal han gi til dyrets eier, og det døde dyret skal bli hans.
35 Og dersom en manns okse skader en annens okse og den dør, da skal de selge den levende oksen og dele det beløpet som blir betalt for den; og også det døde dyret skal de dele.+
36 Eller hvis det var kjent at en okse tidligere pleide å stange, men eieren ikke passet på den,+ da skal han ubetinget erstatte+ okse for okse, og det døde dyret skal bli hans.
Fotnoter
^ El.: «de forskrifter; de rettsbestemmelser».
^ Bokst.: «tilhøre hennes herrer». Hebr.: la’dhonẹjha, majestetsflt.; Guds lov bruker flertallsform om arbeidsgiveren.
^ «min herre». Hebr.: ’adhonị, ent.; slavens betegnelse for sin arbeidsgiver.
^ El.: «den sanne Gud får det til å skje for hans hånd». LXXVg: «Gud har overgitt ham i hans hånd (hender)».
^ «eller med knyttneven», LXXVg.
^ El.: «han er en som er kjøpt for hans penger».
^ «kommer ut», dvs. blir født for tidlig.
^ El.: «liv». Hebr.: nẹfesj; gr.: psykhẹn; lat.: ạnimam.
^ El.: «en erstatning; en kompensasjon». Bokst.: «noe som dekker».
^ El.: «grop»; el.: «cisterne».
