2. Mosebok 22:1–31
22 Dersom en mann stjeler en okse eller en sau og han slakter den eller selger den, skal han som erstatning gi fem dyr av storfeet for oksen og fire dyr av småfeet for sauen.*+
2 (Hvis en tyv+ blir grepet mens han bryter seg inn,+ og han blir slått og dør, er det ingen blodskyld* for ham.+
3 Hvis solen har strålt fram over ham, er det blodskyld for ham.)
Han skal ubetinget yte erstatning. Hvis han ikke har noe, da skal han selges til vederlag for de ting han stjal.+
4 Hvis det som er stjålet, vitterlig blir funnet levende i hans hånd, enten det er en okse eller et esel eller en sau, skal han yte dobbelt erstatning.
5 Hvis en mann lar en mark eller en vingård bli avbeitet* og han slipper ut sine lastedyr og lar dem beite på* en annen mark, skal han yte erstatning+ med det beste fra sin egen mark eller med det beste fra sin egen vingård.
6 Dersom en ild griper om seg og den antenner torner, og kornband eller stående korn eller en mark blir fortært,+ skal brannstifteren ubetinget yte erstatning for det som ble brent opp.
7 Dersom en mann gir sin neste penger eller gjenstander til oppbevaring+ og det blir stjålet fra mannens hus, skal tyven, hvis han blir funnet, yte dobbelt erstatning.+
8 Hvis tyven ikke blir funnet, da skal husets eier føres fram for den sanne Gud+ for at en kan se om han ikke la sin hånd på sin nestes eiendom.
9 I ethvert tilfelle av en overtredelse+ i forbindelse med en okse, et esel, en sau, et klesplagg, hva som helst som noen har mistet, og som han kan si følgende om: ’Dette er det!’, skal begges sak komme fram for den sanne Gud.*+ Den som Gud* erklærer ond,* skal yte sin neste dobbelt erstatning.+
10 Dersom en mann gir sin neste et esel eller en okse eller en sau eller et hvilket som helst husdyr for at han skal ta vare på det, og det dør eller blir lemlestet eller blir ført bort uten at noen ser det,
11 da skal det avlegges en ed+ ved Jehova mellom dem begge på at han ikke har lagt sin hånd på sin nestes eiendom;+ og dyrets eier* må godta det, og den andre skal ikke yte erstatning.
12 Men hvis det er tydelig at det er stjålet fra ham, skal han yte erstatning til dets eier.*+
13 Hvis det er tydelig at det er revet i stykker av et vilt dyr,+ skal han legge det fram som bevis.+ For noe som er revet i stykker av et vilt dyr, skal han ikke yte erstatning.
14 Men dersom noen ber om noe fra* sin neste+ og det blir lemlestet eller dør mens eieren ikke er sammen med det, skal han ubetinget yte erstatning.+
15 Hvis eieren er sammen med det, skal han ikke yte erstatning. Hvis det er leid, skal det inngå i leien for det.
16 Om nå en mann forfører en jomfru som ikke er forlovet, og han ligger med henne,+ skal han ubetinget erverve seg henne som sin hustru for kjøpesummen.+
17 Hvis hennes far blankt avslår å gi henne til ham, skal han betale det beløp som tilsvarer kjøpesummen for jomfruer.+
18 Du skal ikke la en trollkvinne leve.+
19 Enhver som ligger med et dyr, skal visselig lide døden.+
20 En som ofrer til noen andre guder enn Jehova alene, skal vies til tilintetgjørelse.*+
21 Og du skal ikke behandle en fastboende utlending* dårlig eller undertrykke ham,+ for dere ble selv fastboende utlendinger i Egypts land.+
22 Dere skal ikke plage en enke eller en farløs gutt.+
23 Hvis du på noen måte plager ham, da skal jeg, hvis han bare roper til meg, visselig høre hans rop,+
24 og min vrede skal virkelig blusse opp,+ og jeg skal i sannhet drepe dere med sverdet, og DERES hustruer skal bli enker og DERES sønner farløse gutter.+
25 Hvis du låner penger til mitt folk, til den nødstilte ved din side,+ skal du ikke bli som en ågerkar mot ham. Dere skal ikke pålegge ham rente.+
26 Hvis du i det hele tatt tar din nestes kledning som pant,+ skal du gi den tilbake til ham ved solnedgang.
27 For den er det eneste han har å dekke seg med.+ Den er hans kappe til hans hud. Hva skal han ellers legge seg i? Og det skal skje at han kommer til å rope til meg, og jeg skal visselig høre, for jeg er nådig.+
28 Du skal ikke nedkalle ondt over Gud*+ eller forbanne en høvding* blant ditt folk.+
29 Din rikelige avkastning og overfloden fra din presse skal du ikke gi nølende.+ Den førstefødte av dine sønner skal du gi meg.+
30 Slik skal du gjøre med din okse og din sau:+ Sju dager skal den være hos moren.+ På den åttende dagen skal du gi den til meg.
31 Og dere skal vise dere å være hellige menn for meg;+ og dere skal ikke spise kjøtt på marken, noe som er revet i stykker av et vilt dyr.+ Dere skal kaste det til hundene.+
Fotnoter
^ Her slutter 21:37 i MLXX.
^ Hebr.: damịm, flt. av dam, «blod».
^ «Men hvis noen lar sin buskap beite på en mark eller i en vingård», LXX; Vg: «Hvis noen skader en mark eller en vingård».
^ «beite på». El.: «fortære».
^ «erklærer ond (skyldig)». Dette verbet, som ’Elohịm er subjekt for, står i flt. i M, men i ent. i Sam.
^ «Gud». Hebr.: ’Elohịm; Sam(hebr.): ha’Elohịm; gr.: tou theou. Jf. tillegget, 1F.
^ «den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm; Sam: «Jehova».
^ Bokst.: «dets eiere». Hebr.: be‛alạw, flt. som tegn på respekt; verbet står i ent.; gr.: ho kỵrios autou.
^ Bokst.: «til dets eiere». Hebr.: liv‛alạw, flt. som tegn på respekt; gr.: toi kyrịoi; lat.: dọmino.
^ «ber om noe fra». El.: «låner et dyr av».
^ El.: «skal lyses i bann», dvs. skal vies til Jehova ved å bli utryddet.
^ El.: «en gjest; en innvandrer».
^ «Gud». MSam(hebr.): ’Elohịm; gr.: theous, «guder»; lat.: dịis, «guder».
^ «eller . . . en høvding». Hebr.: wenasị’.
