2. Mosebok 24:1–18
24 Og til Moses sa han: «Gå opp til Jehova, du og Aron, Nạdab og Ạbihu+ og sytti+ av Israels eldste, og dere skal bøye dere ned* på avstand.
2 Og Moses alene skal nærme seg Jehova; men de skal ikke nærme seg, og folket skal ikke gå opp sammen med ham.»+
3 Så kom Moses og gjengav for folket alle Jehovas ord og alle de rettslige avgjørelsene,+ og hele folket svarte med én røst og sa: «Alle de ord som Jehova har talt, vil vi følge.»+
4 Da skrev Moses ned alle Jehovas ord.+ Så stod han tidlig opp om morgenen og bygde et alter ved foten av fjellet og reiste tolv støtter som svarte til Israels tolv stammer.+
5 Deretter sendte han noen unge menn av Israels sønner, og de frambar brennofre og ofret okser som slaktofre, som fellesskapsofre+ til Jehova.
6 Så tok Moses halvparten av blodet og helte det i skåler,+ og halvparten av blodet stenket han på alteret.+
7 Til slutt tok han paktsboken*+ og leste den for folkets ører.+ Så sa de: «Alt det Jehova har sagt, vil vi gjøre og være lydige mot.»+
8 Moses tok da blodet og stenket det på folket+ og sa: «Dette er paktens blod,+ den pakt som Jehova har sluttet med dere angående alle disse ord.»
9 Og Moses og Aron, Nạdab og Ạbihu og sytti av Israels eldste gikk så opp,
10 og de fikk se Israels Gud.+ Og under hans føtter var det noe som så ut som et arbeid av safirheller og som himlene selv i renhet.+
11 Og han rakte ikke sin hånd ut mot de fremtredende menn blant Israels sønner,+ men de fikk et syn av den sanne Gud+ og spiste og drakk.+
12 Jehova sa nå til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og bli der, for jeg vil gi deg steintavlene og loven og budet som jeg skal skrive opp for å undervise dem.»+
13 Da brøt Moses og hans tjener* Josva* opp, og Moses gikk opp på den sanne Guds fjell.+
14 Men til de eldste hadde han sagt: «VENT på oss på dette sted inntil vi vender tilbake til dere.+ Og se, Aron og Hur+ er hos dere. Den som har en rettssak,* skal tre fram for dem.»+
15 Moses gikk altså opp på fjellet, mens skyen dekket fjellet.+
16 Og Jehovas herlighet+ hvilte fortsatt* over Sịnai-fjellet,+ og skyen fortsatte å dekke det i seks dager. Til sist, på den sjuende dagen, ropte han til Moses midt ut av skyen.+
17 Og for Israels sønners øyne var Jehovas herlighet å se til som en fortærende ild+ på fjelltoppen.
18 Så gikk Moses inn i skyen og fortsatte opp på fjellet.+ Og Moses ble på fjellet i førti dager og førti netter.+
Fotnoter
^ El.: «dere skal tilbe».
^ «hans tjener (medhjelper)». Hebr.: mesjorthọ; lat.: minịster ẹius.
^ Bokst.: «Hvem som enn er en eier av ord», dvs. som vil føre en sak el. få avgjort et stridsspørsmål.
^ El.: «hadde fortsatt sin bolig; var fortsatt utspent som et telt».
