2. Mosebok 5:1–23
5 Deretter gikk Moses og Aron inn og sa til farao:+ «Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Send mitt folk bort, så de kan holde høytid for meg i ødemarken.’»+
2 Men farao sa: «Hvem er Jehova,+ så jeg skulle adlyde* hans røst og sende Israel bort?+ Jeg kjenner slett ikke Jehova,+ og hva mer er, jeg kommer ikke til å sende Israel bort.»+
3 Men de sa videre: «Hebreernes Gud har satt seg i forbindelse med oss.+ Vi vil gjerne dra tre dagsreiser ut i ødemarken* og ofre til Jehova vår Gud;+ ellers vil han kanskje slå oss med pest* eller med sverd.»+
4 Da sa Egypts konge til dem: «Hvorfor, Moses og Aron, får dere* folket til å unndra seg sine arbeidsoppgaver?+ Gå av sted og bær DERES byrder!»+
5 Og farao fortsatte: «Se, folket i landet er nå tallrikt,+ og dere får dem til å holde opp med* å bære sine byrder.»+
6 Straks samme dag gav farao dem som drev folket til arbeidet, og deres oppsynsmenn+ en befaling og sa:
7 «Dere skal ikke samle strå for å gi til folket så de kan lage teglstein,+ slik som før. La dem selv gå og samle seg strå.
8 Videre skal dere fortsatt pålegge dem den fastsatte mengde teglstein som de laget tidligere. Dere skal ikke gjøre det lettere for dem, for de er slappe.+ Det er derfor de roper og sier: ’Vi vil dra, vi vil ofre til vår Gud!’+
9 La tjenesten ligge tungt på mennene og la dem arbeide med den, og la dem ikke gi akt på falske ord.»+
10 De som drev folket til arbeidet,+ og deres oppsynsmenn gikk da ut og sa til folket: «Dette er hva farao har sagt: ’Jeg gir dere ikke mer strå.
11 Dere skal selv gå og hente dere strå der dere måtte finne det, for DERES tjenesteoppgaver skal ikke reduseres det minste.’»+
12 Folket spredte seg da ut over hele Egypts land for å samle halm til å bruke som strå.
13 Og de som drev dem til arbeidet, fortsatte å presse på,+ og de sa: «Fullfør DERES arbeidsoppgaver, hver og én sin arbeidsoppgave, dag for dag, akkurat som da det var strå å få.»+
14 Senere ble Israels sønners oppsynsmenn+ slått,+ de som faraos arbeidsfogder* hadde satt over dem, og disse sa: «Hvorfor har dere ikke fullført DERES foreskrevne arbeid med å lage teglstein+ som før, verken i går eller i dag?»+
15 Israels sønners oppsynsmenn+ gikk derfor inn og begynte å rope til farao og si: «Hvorfor handler du slik mot dine tjenere?
16 Dine tjenere får ikke strå, og likevel sier de til oss: ’Lag teglstein!’ Og se, dine tjenere blir slått, mens dine egne folk har skylden.»+
17 Men han sa: «Dere er slappe, dere er slappe!+ Det er derfor dere sier: ’Vi vil dra, vi vil ofre til Jehova.’+
18 Så gå nå og utfør DERES tjeneste! Selv om dere ikke får strå, skal dere likevel levere den fastsatte mengde teglstein.»+
19 Israels sønners oppsynsmenn så nå at de var ille ute, da det ble sagt:+ «Dere skal ikke trekke det minste fra noens daglige kvote med teglstein.»+
20 Deretter traff de Moses og Aron,+ som stod der for å møte dem da de kom ut fra farao.
21 Straks sa de til dem: «Måtte Jehova se på dere og dømme,+ siden dere har gjort oss til en stank+ framfor farao og framfor hans tjenere, slik at dere har lagt et sverd i deres hånd til å drepe oss med.»+
22 Da vendte Moses seg til Jehova+ og sa: «Jehova,* hvorfor har du voldt dette folket ondt?+ Hvorfor har du sendt meg?+
23 For fra den stund jeg gikk inn til farao for å tale i ditt navn,+ har han gjort ondt mot dette folket,+ og du har slett ikke utfridd ditt folk.»+
Fotnoter
^ El.: «lytte til».
^ El.: «byllepest». LXX: «død (dødbringende plage)».
^ El.: «vil dere få».
^ «holde opp med». El.: «hvile (holde sabbat) fra».
^ El.: «menn som drev dem til arbeidet».
^ Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
