2. Samuelsbok 20:1–26
20 Nå hadde det seg slik at det var en udugelig mann*+ der ved navn Sjẹba;+ han var sønn av Bịkri, en benjaminitt. Og han gav seg til å blåse i hornet+ og si: «Vi har ingen andel i David, og vi har ingen arv i Ịsais sønn.+ Hver mann til sine guder,*+ Israel!»
2 Da begynte alle Israels menn å dra opp fra Davids følge for å følge Sjẹba, Bịkris sønn;+ men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.+
3 Til slutt kom David til sitt hus i Jerusalem.+ Så tok kongen de ti kvinnene,+ medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta hånd om huset, og anbrakte dem i et bevoktet hus, men han fortsatte å forsyne dem med mat. Og han hadde ikke omgang med dem,+ men de forble innestengt til sin dødsdag, i enkestand med en levende mann.*
4 Kongen sa nå til Amạsa:+ «Kall Judas menn sammen hos meg innen tre dager, og selv skal du stille deg her.»
5 Da drog Amạsa for å kalle Juda sammen; men han drøyde lenger enn den fastsatte tiden som han hadde bestemt for ham.
6 Da sa David til Ạbisjai:+ «Nå kommer Sjẹba,+ Bịkris sønn, til å bli verre for oss enn Ạbsalom.+ Ta du din herres tjenere+ og sett etter ham, så han ikke skal finne seg befestede byer og slippe unna for øynene på oss.»*
7 Dermed drog Jọabs+ menn og keretittene+ og peletittene+ og alle de veldige mennene ut etter ham; og de drog av sted ut fra Jerusalem for å sette etter Sjẹba, Bịkris sønn.
8 De var like ved den store steinen som er i Gịbeon,+ og Amạsa+ kom dem i møte. Nå hadde Jọab et belte spent om seg og var iført en kledning; og han hadde et sverd spent om seg, festet til hoften, i dets slire. Og han gikk fram, og da falt det* ut.
9 Og Jọab sa så til Amạsa: «Står det bra til med deg, min bror?»+ Så grep Jọab med høyre hånd fatt i Amạsas skjegg for å kysse ham.+
10 Men Amạsa var ikke på vakt mot sverdet som Jọab hadde i hånden; så han stakk det i magen på ham,+ og innvollene hans rant ut på jorden, og han behøvde ikke å gjøre det samme med ham igjen. Slik døde han. Og Jọab og hans bror Ạbisjai satte etter Sjẹba, Bịkris sønn.
11 Og en av Jọabs unge menn stod over ham og sa gang på gang: «Enhver som synes om Jọab, og enhver som hører til David:+ Følg Jọab!»
12 Imens lå Amạsa og veltet seg i blodet+ midt på landeveien. Da mannen så at alt folket stanset, flyttet han Amạsa fra landeveien bort på marken. Til slutt kastet han en kledning over ham, fordi han så at alle som kom fram til ham, stanset.+
13 Så snart han hadde fjernet ham fra landeveien, gikk hver mann forbi og fulgte Jọab for å sette etter Sjẹba,+ Bịkris sønn.
14 Og Sjẹba drog så gjennom alle Israels stammer til Abel ved Bet-Ma’ạka.+ Og alle bikrittene* samlet seg deretter og drog også inn i byen, etter ham.
15 Og de kom så og begynte å beleire ham i Abel ved Bet-Ma’ạka og å kaste opp en beleiringsvoll mot byen,+ for den lå innenfor en festningsvoll. Og alt folket som var med Jọab, underminerte muren for å få den til å falle.
16 Og en vis kvinne+ begynte å rope fra byen. «HØR, HØR! Jeg ber dere, si til Jọab: ’Kom nærmere, helt hit, og la meg få snakke med deg.’»
17 Da gikk han nærmere henne, og kvinnen sa så: «Er du Jọab?» Til det sa han: «Det er jeg.» Da sa hun til ham: «Hør på din slavekvinnes ord.»+ Og han sa: «Jeg hører.»
18 Og hun sa videre: «I tidligere tider pleide de alltid å tale og si: ’La dem bare spørre i Abel, og slik vil de med sikkerhet avgjøre saken.’
19 Jeg hører til de fredelige+ og trofaste+ i Israel. Du søker å bringe død over en by+ og en mor i Israel. Hvorfor skulle du oppsluke+ Jehovas arv?»+
20 Til dette svarte Jọab og sa: «Det er helt utenkelig for meg at jeg skulle oppsluke, og at jeg skulle ødelegge.
21 Det er ikke slik saken ligger an, men en mann fra Ẹfraims fjellområde+ som heter Sjẹba+ og er sønn av Bịkri, har løftet sin hånd mot kong David.+ OVERGI ham, ham alene,+ og jeg vil trekke meg tilbake fra byen.»+ Da sa kvinnen til Jọab: «Se, hans hode+ vil bli kastet til deg over muren!»
22 Straks gikk kvinnen i sin visdom+ til alt folket, og de hogg så hodet av Sjẹba, Bịkris sønn, og kastet det til Jọab. Da blåste han i hornet,+ og dermed spredte de seg fra byen, hver til sitt hjem;* men Jọab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
23 Og Jọab var satt over hele Israels hær,+ og Benạja,+ Jehojạdas+ sønn, var satt over keretittene*+ og over peletittene.+
24 Og Ạdoram+ var satt over dem som var utskrevet til tvangsarbeid, og Jehọsjafat,+ Ạkiluds sønn, var riksskriver.*
25 Og Sjẹva+ var sekretær,+ og Sạdok+ og Abjạtar+ var prester.
26 Og ja’iritten Ịra ble også prest*+ hos David.
Fotnoter
^ «til sine guder». M(hebr.): le’ohalạw, «til sine telt». En av soferims (jødiske avskriveres) 18 tekstrettelser. Den opprinnelige ordlyden i den hebr. teksten antas å ha vært le’lohạw (av ’elohịm, «guder» el. «Gud»). Se tillegget, 2B.
^ El.: «en kjeltring; en slyngel». Bokst.: «en belial-mann»; «belial» betyr «udugelighet; verdiløshet».
^ Bokst.: «[i] levetids enkestand», M; LXX: «levende som enker»; Vg: «levende (idet de levde) i enkestand».
^ Bokst.: «og rive ut vårt øye».
^ «det», dvs. sverdet.
^ Ved en liten tekstrettelse; M: «berittene».
^ Bokst.: «sine telt».
^ «keretittene», Mmargen og mange hebr. hss.; M: «den kariske livvakt».
^ Bokst.: «en som får [noen] til å huske».
