2. Samuelsbok 23:1–39
23 Og dette er Davids siste ord:+«Davids, Ịsais sønns,+ utsagn,ja et utsagn av den sunne og sterke mann* som ble høyt opphøyd,+Jakobs Guds salvede+og den tiltalende mann i Israels sanger.*+
2 Det var Jehovas ånd som talte gjennom meg,+og hans ord* var på min tunge.+
3 Israels Gud sa,til meg talte Israels Klippe:+
’Når en som hersker over mennesker, er rettferdig,+idet han hersker i frykt for Gud,+
4 da er det som morgenens lys, når solen stråler fram,+en morgen uten skyer.Ved klart lys, ved regn, kommer gresset opp av jorden.’+
5 For har ikke min husstand det slik med Gud?*+Det er jo en pakt+ som varer til uavgrenset tid,* han har opprettet med meg,velordnet i alt og trygget.+For den er all min frelse+ og all min lyst —vil han ikke nettopp derfor la den vokse?+
6 Men udugelige mennesker+ jages bort,+ som tornebusker,+ alle sammen;for dem bør en ikke ta med hånden.
7 Når en mann rører ved dem,bør han være fullt væpnet med jern og spydskaft,og med ild vil de bli fullstendig brent opp.»*+
8 Dette er navnene på de veldige+ menn som tilhørte David: Jọsjeb-Bạssjebet,+ en takemonitt, den fremste av de tre.* Han svingte sitt spyd* over åtte hundre slagne på én gang.
9 Nest etter ham var Eleạsar,+ sønn av Dọdo,+ sønn av Ahọhi, blant de tre veldige menn som var sammen med David da de hånte filisterne. De* hadde samlet seg der til striden, og så trakk Israels menn seg tilbake.+
10 Det var han som reiste seg og slo filisterne inntil hånden hans ble trett og hånden hans hang fast ved sverdet,+ og slik tilveiebrakte Jehova en stor frelse den dagen;+ og folket vendte tilbake og fulgte ham og kunne bare plyndre de falne.+
11 Og nest etter ham var Sjạmmah, sønn av Ạge, hararitten.+ Og filisterne tok til å samle seg ved Lẹki, hvor det den gang var et åkerstykke som var fullt av linser;+ og folket flyktet for filisterne.
12 Men han stilte seg midt på jordstykket og berget det og fortsatte å slå filisterne, og slik tilveiebrakte Jehova en stor frelse.+
13 Og tre av de tretti førerne+ drog nedover og kom i høsttiden* til David i hulen ved Adụllam;+ og en teltby av filistere var leiret på Rẹfa’im-lavsletten.*+
14 Og David var da på det vanskelig tilgjengelige stedet;+ og en filisterforpost+ var da i Bẹtlehem.
15 Etter en tid gav David uttrykk for sin lengsel og sa: «Å, om jeg kunne få vann å drikke fra den cisternen i Bẹtlehem som er ved porten!»+
16 Da trengte de tre veldige mennene seg inn i filisternes leir og drog opp vann fra den cisternen i Bẹtlehem som er ved porten, og kom bærende med det til David.+ Han ville imidlertid ikke drikke det, men øste+ det ut for Jehova.
17 Og han sa så: «Jehova, det er utenkelig for meg+ å gjøre dette! Skulle jeg drikke* blodet+ av de mennene som gikk av sted med fare for sine sjeler?» Og han ville ikke drikke det.
Dette er de ting de tre veldige mennene gjorde.
18 Når det gjelder Ạbisjai,+ Jọabs bror, Serụjas sønn,+ så var han fører for de tretti,* og han svingte sitt spyd over tre hundre slagne, og han hadde et ry som de tre.+
19 Selv om han var mer fremtredende enn resten av de tretti* og han ble deres fører, nådde han ikke samme rang som de første tre.+
20 Når det gjelder Benạja,*+ Jehojạdas sønn,+ sønn av en tapper mann, som utførte mange bedrifter i Kạbse’el,+ så slo han i hjel de to sønnene til Ạriel fra Mọab; og det var han som steg ned i en cisterne og slo i hjel en løve*+ en snøværsdag.+
21 Og det var han som slo i hjel en egyptisk mann som var usedvanlig stor.*+ Enda egypteren hadde et spyd i hånden, gikk han ned mot ham med en stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.+
22 Dette gjorde Benạja,+ Jehojạdas sønn, og han hadde et ry som de tre veldige mennene.+
23 Selv om han var mer fremtredende enn de tretti, nådde han ikke samme rang som de tre; men David satte ham til å være i* livvakten sin.+
24 Ạsael,+ Jọabs bror, var blant de tretti; likeså Ẹlhanan,+ sønn av Dọdo fra Bẹtlehem,
25 haroditten Sjạmmah,+ haroditten Elịka,
26 paltitten Hẹles,+ Ịra,+ sønn av tekoitten Ịkkesj,+
27 anatotitten+ Abiẹser,+ husjatitten+ Mebụnnai,
28 ahohitten+ Zạlmon, netofatitten Mạharai,+
29 Hẹleb,+ sønn av netofatitten Ba’ạnah, Ịttai,+ sønn av Rịbai fra Bẹnjamins sønners Gịbea,
30 Benạja,+ en piratonitt, Hịddai fra Gạ’asj-elvedalene,+
31 arbatitten Ạbi-Ạlbon, barhumitten Ạsmavet,+
32 sja’albonitten Eljạhba, Jạsjens sønner, Jọnatan,+
33 hararitten Sjạmmah, Ạkiam,+ sønn av hararitten Sjạrar,
34 Elifẹlet, sønn av Ahạsbai, sønn av ma’akatitten, Ẹliam, sønn av gilonitten Akitọfel,+
35 karmelitten Hẹsro,+ arbitten Pa’ạrai,
36 Jịgal, sønn av Nạtan+ fra Sọba, gaditten Bạni,
37 ammonitten Sẹlek,+ be’erotitten Nạharai, Jọabs, Serụjas sønns, våpensvenner,
38 jitritten+ Ịra, jitritten Gạreb,+
39 hetitten Ụria+ — i alt trettisju.
Fotnoter
^ «den tiltalende mann i Israels sanger». Det hebr. ordet som er gjengitt med «sanger», zemirọth, refererer til sanger med musikkledsagelse. En annen mulig oversettelse av hele uttrykket: «den tiltalende sanger i Israel».
^ «den sunne og sterke mann». El.: «den kraftfulle (våpenføre) mann». Hebr.: haggẹver.
^ «og hans ord». Hebr.: umillathọ (av millạh), et ord som utelukkende brukes i poesi, f.eks. i Sl 19:4; 139:4; Ord 23:9 og 34 ganger i Jobs bok.
^ El.: «en uavgrenset tids pakt».
^ «Gud». Hebr.: ’El; lat.: Dẹum; LXX: «Den sterke (mektige)».
^ M tilføyer uttrykket basjsjạveth, «i boligen», men dette er trolig et feilaktig innskudd som skyldes at et nesten identisk hebr. uttrykk, basjsjẹveth inngår i et navn i neste linje.
^ «Han svingte sitt spyd», ved en rettelse av M i overensstemmelse med 1Kr 11:11; M: «Han var esnitten Adino».
^ «de tre», LXXLagarde.
^ «Refaim-». Hebr.: Refa’ịm; gr.: Rhafaịm; SyVg: «kjempenes [lavslette]».
^ «Skulle jeg drikke», LXX; er utelatt i M som en aposiopese (stilistisk avbrytelse i talen; det usagte er underforstått).
^ «de tretti», Sy og 2 hebr. hss.; MLXXVg: «de tre».
^ «de tretti», i overensstemmelse med v. 18; MLXXVg: «de tre».
^ Bokst.: «løven». Hebr.: ha’arịh, afrikansk løve.
^ «Når det gjelder Benaja». Hebr.: uVenajạhu.
^ El.: «satte ham over».
