2. Timoteus 4:1–22

4  Jeg pålegger deg høytidelig overfor Gud og Kristus Jesus,* som skal dømme+ de levende og de døde,+ og ved hans tilkjennegivelse+ og hans rike:+  Forkynn ordet,+ hold iherdig på med det i gunstige tider+ og i vanskelige tider,+ irettesett,+ refs,* forman, med all langmodighet+ og lærekunst.*  For det skal komme en tidsperiode da de ikke skal tåle den sunne lære,+ men i samsvar med sine egne ønsker skal de samle seg en mengde lærere for å få sine ører klødd;+  og de skal vende sine ører bort fra sannheten og bli vendt til usanne historier.*+  Men vær du fornuftig+ i alle ting, lid ondt,+ gjør en evangelists* gjerning,+ fullfør* din tjeneste.+  For jeg utøses allerede som et drikkoffer,+ og tiden for min frigjørelse*+ er nær forestående.  Jeg har stridd den gode strid,+ jeg har fullført løpet,+ jeg har holdt meg til troen.*+  Fra denne tiden av er rettferdighetens krone* holdt i forvaring for meg,+ den som Herren, den rettferdige dommer,+ skal gi meg som lønn+ på den dag,+ skjønt ikke bare meg, men også alle som har elsket hans tilkjennegivelse.  Gjør ditt ytterste for snart å komme til meg.+ 10  For Dẹmas+ har forlatt meg fordi han elsket den nåværende tingenes ordning,*+ og han har dratt til Tessalọnika, Krẹskens til Galạtia,+ Titus til Dalmạtia. 11  Bare Lukas er hos meg. Ta Markus og ha ham med deg, for han er nyttig+ for meg når det gjelder å utføre tjeneste. 12  Men jeg har sendt Tỵkikus+ av sted til Ẹfesos. 13  Når du kommer, ta da med deg den kappen som jeg la igjen i Trọas+ hos Kạrpus, og bokrullene,* især pergamentene. 14  Kobbersmeden Aleksander+ har tilføyd meg mange skader — Jehova* skal gjengjelde ham etter hans gjerninger+ 15  og vær på vakt mot ham, du også, for han har i usedvanlig grad stått våre ord imot. 16  Under mitt første forsvar var det ingen som stilte seg på min side, men de begynte alle å forlate meg+ — måtte det ikke bli tilregnet dem+ — 17  men Herren stod hos meg+ og gav meg kraft,+ for at forkynnelsen skulle bli fullført ved meg og alle nasjonene skulle få høre den;+ og jeg ble utfridd av løvens gap.+ 18  Herren skal fri meg fra enhver ond gjerning+ og skal frelse meg til sitt himmelske rike.+ Ham tilkommer herligheten for evig og alltid. Amen. 19  Overbring mine hilsener til Prịska*+ og Akvịlas og Onesịforos’ husstand.+ 20  Erạstus+ ble i Korint,+ men Trọfimus+ etterlot jeg syk i Milẹt.+ 21  Gjør ditt ytterste for å komme før vinteren. Eubulus sender deg sine hilsener, og det gjør også Pụdens og Lịnus og Klaudia og alle* brødrene. 22  Herren være med den ånd du legger for dagen.+ Hans ufortjente godhet være med dere.

Fotnoter

Se tillegget, 6E.
El.: «tal strengt».
El.: «undervisning».
«usanne historier». Bokst.: «myter». Gr.: mỵthous; lat.: fạbulas, «fabler».
El.: «utfør . . . på en fullstendig måte». Bokst.: «bær fullt ut».
El.: «en misjonærs». Gr.: euaggelistou; lat.: evangelịstae.
Se tillegget, 5D.
El.: «jeg har bevart trofastheten».
El.: «krans».
«tingenes ordning». Gr.: aiọna; lat.: saeculum; J17,18,22(hebr.): ha‛olạm hazzẹh, «denne tingenes ordning». Se fotn. til Mt 24:3, «tingenes ordning».
Bokst.: «de små bøkene». Gr.: ta biblịa; lat.: lịbros, «bøkene».
Se tillegget, 1D.
El.: «Priskilla».
«alle», AVgSyp; mangler i א*.